Konkurranseforbud for selger av bedrift – hvor lenge og hvor langt?

Konkurranseforbud selger signerer – hvorfor kjøper krever det

Tore solgte det mekaniske verkstedet sitt til en konkurrent i nabobyen for et beløp han var fornøyd med. I kjøpekontrakten sto det at han ikke kunne drive verkstedvirksomhet, konsulentvirksomhet innen bilfag eller på annen måte konkurrere med kjøper i tre år, i hele Østlandet, mot alle kunder verkstedet hadde hatt de siste to årene.

Grunnen kjøper ga var enkel, og den var ærlig nok: prisen var satt ut fra kundemassen og omdømmet Tore hadde bygget opp over femten år, ikke ut fra bygningen eller utstyret alene. Uten et forbud kunne Tore i teorien åpnet et nytt verksted rett rundt hjørnet og tatt med seg kundene tilbake i løpet av noen måneder. Da har kjøper betalt for noe som forsvant samme uke som pengene ble overført.

Vil du sjekke om en klausul du er i ferd med å signere, ligger innenfor det som normalt godtas, kan verktøyet for konkurranseklausuler være et greit utgangspunkt før du tar spørsmålet videre til en advokat.

Konkurranseloven som ramme, ikke som forbud mot avtalen

Konkurranseloven § 10 forbyr avtaler som begrenser konkurransen mellom foretak, og et konkurranseforbud er isolert sett nettopp en slik begrensning. Likevel behandles et tidsbegrenset forbud, avgrenset til det selskapet faktisk drev med, normalt som en naturlig del av det å selge en virksomhet. Kjøper betaler for kundene og navnet, og må få beskytte det hen har kjøpt en periode fremover.

Grensen går der forbudet blir videre enn det som trengs for å beskytte nettopp den handelen. Et forbud som også dekker bransjer selskapet aldri var i, eller kunder det aldri hadde kontakt med, mister koblingen til det saklige formålet og blir vanskeligere å forsvare.

Tid og sted: grensene Tore skulle forhandlet hardere om

Verkstedet til Tore hadde kunder fra en radius på ikke mer enn to-tre mil. At forbudet dekket hele Østlandet var langt bredere enn det kjøper faktisk trengte for å beskytte kundegrunnlaget hen hadde betalt for. Loven gir ikke ett fast tall for hvor lang tid som er nok, men jo lenger forbudet varer og jo videre det strekker seg geografisk, desto mer skal til for at det holder dersom det blir utfordret.

Den praktiske testen er om avgrensningen faktisk svarer til hvor virksomheten hentet kundene sine, og hvor lang tid en ny eier realistisk trenger for å feste grepet om dem. Et forbud tilpasset det konkrete kundegrunnlaget er langt lettere å forsvare enn et som er kopiert fra en mal uten at noen har sett på tallene.

Da Tore til slutt fikk sett klausulen sammen med en rådgiver, ble geografien justert ned til fylket verkstedet faktisk hentet kundene sine fra, og varigheten kortet inn til det kjøper realistisk trengte for å feste grepet om den samme kundekretsen. Kjøper aksepterte justeringen uten videre motstand, rett og slett fordi den fortsatt dekket det kjøpesummen egentlig var ment å beskytte.

Forskjellen på det Tore signerte og klausulen en ansatt får

Et konkurranseforbud i en salgsavtale er noe annet enn en konkurranseklausul en ansatt skriver under på i arbeidsavtalen. Selger er kompensert direkte for begrensningen gjennom kjøpesummen, og har som regel forhandlet fra en posisjon der begge parter har hatt advokat og satt seg inn i tallene. En ansatt er den svakere parten i et ansettelsesforhold, og der gjelder andre regler og en helt annen terskel for hva som kan avtales. De to situasjonene bør ikke sammenlignes for direkte, selv om ordet «konkurranseforbud» er det samme.

Hva et brudd faktisk koster, og når advokaten er verdt det

Hvis Tore likevel hadde åpnet et nytt verksted i strid med avtalen, kunne kjøper bedt retten om en midlertidig forføyning for å stanse driften raskt, krevd erstatning for tapte kunder og omsetning, og – dersom kontrakten hadde en konvensjonalbot – krevd det avtalte beløpet direkte uten å måtte bevise noe tap i det hele tatt. De fleste tvister om denne typen klausuler ender likevel med forhandling fremfor rettssak, rett og slett fordi kostnaden ved å prosedere sjelden står i forhold til det som faktisk står på spill i et lite bedriftssalg.

Det du bør gjøre, er å få forbudet vurdert før du signerer, ikke etterpå. Sjekk at varigheten, det geografiske området og hvem forbudet gjelder mot, faktisk samsvarer med hvor virksomheten hentet kundene sine. Kostnaden ved å få en advokat til å lese gjennom klausulen på forhånd er lav sammenlignet med det du risikerer hvis forbudet viser seg å være videre enn nødvendig, og det er langt vanskeligere å forhandle en signert klausul ned i etterkant enn å justere den før du skriver under.

Klausulen kommer sjelden alene i pakken

Er beløpet i handelen stort, henger konkurranseforbudet naturlig sammen med resten av det som forhandles i samme prosess. De fleste kjøpere ber om en tilsvarende ansvarsbegrensning i selve salgsavtalen for det de ellers garanterer, og mye av dette er allerede skissert dersom partene startet med en intensjonsavtale før forhandlingene gikk videre til selve kontrakten. Se helheten i én sammenheng i stedet for å forhandle konkurranseforbudet isolert, for det er summen av disse punktene som avgjør hvor mye risiko du faktisk sitter igjen med etter salget.

Kort oppsummert

• Et konkurranseforbud selger signerer ved bedriftssalg må avgrenses i tid, sted og kundekrets for å holde.
• Konkurranseloven § 10 er rammen, men et forbud knyttet til den solgte virksomheten regnes normalt ikke som ulovlig samarbeid.
• Brudd kan møtes med midlertidig forføyning, erstatningskrav og en avtalt konvensjonalbot.
• Sjekk at forbudet i utkastet faktisk svarer til hvor virksomheten hadde kunder, før du signerer, ikke etter.