Hvilke avtaler kan kundene og leverandørene si opp ved eierskifte?

Thuy oppdaget klausulen tre uker før overtakelse

Thuy var i sluttfasen av å kjøpe et lite IT-konsulentselskap da hun i due diligence fant en formulering i selskapets største kundeavtale: kunden kunne si opp avtalen umiddelbart dersom kontrollen over selskapet skiftet hender. Denne ene kunden sto for over en tredel av omsetningen. Var klausulen der, kunne kunden i teorien gå fra dag én etter at Thuy overtok, uavhengig av hva Thuy betalte for selskapet.

Thuy tok kontakt med kunden før signering, i stedet for å håpe det beste. Kunden var villig til å samtykke til eierskiftet på forhånd, mot at Thuy bekreftet skriftlig at leveransene ville fortsette som normalt. Uten den samtalen kunne Thuy ha betalt full pris for et selskap der den viktigste kundeavtalen forsvant i det øyeblikket handelen ble kjent. Hadde forhandlingene endt der prisen alene sto fast, uten at dette var avklart, kunne det også blitt et spørsmål om ansvarsbegrensningen i kjøpekontrakten dekket akkurat denne typen tap.

Eierskifte, avtaler og oppsigelse – change of control-klausulen som avgjør alt

En change of control-klausul gir motparten rett til å si opp eller reforhandle avtalen dersom eierskapet i selskapet endres vesentlig. Denne typen klausuler er vanligst i større, viktige kundeavtaler og i leverandøravtaler med eksklusivitet eller lange bindingstider, sjeldnere i vanlige løpende avtaler av mindre betydning. Grunnen til at motparten vil ha en slik rett, er at de opprinnelig inngikk avtalen med en bestemt eier eller ledelse de stolte på, ikke nødvendigvis med hvem som helst som senere måtte overta.

Klausulen kan være strengt formulert, med automatisk opphør, eller mildere formulert som en rett til å kreve reforhandling innen en frist. Thuys kundeavtale hadde den strenge varianten, mens leverandøravtalen hun fant senere bare ga rett til å reforhandle prisen. Forskjellen mellom disse to formuleringene er stor nok til at den bør avklares før du regner en avtale som sikret i det hele tatt.

Aksjekjøp versus innmatskjøp – helt ulik risiko

Denne forskjellen mellom struktur og risiko er noe kjøper bør avklare helt tidlig i prosessen, ikke som en detalj som ryddes opp i etter at prisen er forhandlet ferdig. Kjøper Thuy aksjene i selskapet, er selskapet som sådan uendret. Avtaler selskapet har inngått, løper videre akkurat som før, med mindre de selv har en change of control-klausul som utløses. Hadde Thuy i stedet kjøpt innmaten, det vil si eiendelene og virksomheten, men ikke selve det juridiske selskapet, må hver enkelt avtale som hovedregel overdras til det nye selskapet, og det krever normalt samtykke fra motparten. Dette er en av de viktigste forskjellene mellom de to strukturene, og bør avgjøre hvordan due diligence legges opp fra start. Ved et rent innmatskjøp er det for øvrig et eget spørsmål hvordan de ansatte følger med i overdragelsen, et forhold som styres av helt andre regler enn kunde- og leverandøravtalene.

Slik sikrer kjøper nøkkelavtalene før signering

Kartlegg de avtalene som faktisk betyr noe for verdien av selskapet, ikke alle avtaler generelt. Les gjennom dem for change of control- og overdragelsesklausuler. Kontakt de viktigste kundene og leverandørene før signering der klausulen krever samtykke, slik Thuy gjorde, i stedet for å oppdage problemet etter at pengene er overført og du sitter med et selskap som mister sin viktigste inntektskilde. Er en nøkkelavtale kritisk nok for verdien av kjøpet, bør et forhåndssamtykke fra motparten være et vilkår for gjennomføring av selve transaksjonen, ikke noe som ordnes etterpå.

Dette gjelder like mye leverandøravtaler som kundeavtaler. Thuy fant også en eksklusiv driftsavtale med en underleverandør som hadde sin egen, mildere formulerte klausul, og måtte gjøre nøyaktig den samme jobben der: lese vilkårene nøye, ta kontakt, og få en skriftlig bekreftelse før hun signerte selv.

Hva som skjer når ingen har sjekket i tide

Blir en avtale sagt opp etter overtakelse fordi ingen fanget opp klausulen, sitter kjøper som regel med tapet alene, med mindre kjøpekontrakten med selger inneholder en garanti om at ingen avtaler ville falle bort ved eierskiftet. En slik garanti, kombinert med den ansvarsbegrensningen partene ellers har avtalt, kan gi kjøper et krav mot selger dersom det viser seg at selger visste om risikoen og ikke opplyste om den. Uten en slik garanti står kjøper alene med konsekvensen av noe som kunne vært avdekket med en ettermiddags gjennomgang av kontraktsarkivet. Legg gjennomgangen av kundeavtalene til samme fase som du eventuelt vurderer et konkurranseforbud for selgeren, for begge deler handler i bunn og grunn om å sikre den samme kundemassen du betaler for.

Kort oppsummert

• Eierskifte avtaler oppsigelse er ikke automatikk; det følger bare av en klausul kontrakten selv har.
• Change of control-klausuler er vanligst i store kundeavtaler og eksklusive leverandøravtaler.
• Ved aksjekjøp videreføres avtaler som normalt, ved innmatskjøp må de som hovedregel overdras med samtykke.
• Kontakt nøkkelkunder og -leverandører før signering, ikke etter at eierskiftet er et faktum.