Kan kommunen flytte meg til en annen etat eller tjeneste?
Som hovedregel ja, så lenge flyttingen holder seg innenfor arbeidsavtalen og kommunens styringsrett. Kommunen kan flytte deg mellom etater og tjenester når du fortsatt gjør arbeid av samme art, på samme vilkår. Går flyttingen så langt at stillingen får et annet innhold, eller at lønn, stillingsbrøk eller arbeidstid blir vesentlig dårligere, kan kommunen ikke bestemme det ensidig. Da trengs samtykke fra deg, eller en endringsoppsigelse som må være saklig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva kommunen kan bestemme alene
Kommunen er arbeidsgiver på samme måte som en privat bedrift, og de ansatte er omfattet av arbeidsmiljøloven. Retten til å lede og fordele arbeidet kalles styringsrett. Den er ikke lovfestet, men er godt etablert i norsk arbeidsrett. Den lar arbeidsgiver endre oppgaver, arbeidssted og organisering innenfor rammene som er avtalt.
For deg som kommuneansatt betyr det at kommunen vanligvis kan flytte deg til en annen etat, et annet tjenestested eller en annen enhet når
- du fortsatt har samme type stilling og samme kompetanse brukes
- lønn, stillingsbrøk og arbeidstid i det vesentlige er uendret
- flyttingen er saklig begrunnet i kommunens behov, for eksempel ved omorganisering eller bemanningsbehov
- avtalen ikke binder deg til en bestemt enhet
Det er stillingens grunnpreg som setter grensen, altså kjernen i det du ble ansatt til.
Slik leser du arbeidsavtalen
Start med avtalen. Etter arbeidsmiljøloven § 14-6 skal den opplyse om arbeidsplassen og om hva slags arbeid du er ansatt til, eller din tittel, stilling eller arbeidskategori. Står det «ansatt i X kommune», er rommet for flytting stort. Står det «ansatt som kulturkonsulent i kulturetaten», er etaten en del av avtalen, og en flytting til en helt annen funksjon kan kreve mer enn en beskjed.
Avtalen kan også inneholde en klausul om at du kan settes til andre oppgaver eller steder ved behov. Slike klausuler kan gi kommunen større frihet, men de gir ikke fritt spillerom. Hvor langt de rekker, er omtalt i Hva er styringsretten til arbeidsgiver?. Tariffavtalen og kommunens eget reglement kan dessuten kreve at saken drøftes med tillitsvalgte før du flyttes. Sjekk hva som gjelder hos din arbeidsgiver.
Når flyttingen er for stor til å bestemme alene
Noen endringer er for inngripende til at styringsretten rekker. Typiske tegn er at du må ta en stilling med lavere lønn, at stillingen får mindre ansvar og faglig innhold, at du må starte på natt eller turnus uten at det stod i avtalen, eller at flyttingen er ment som en reaksjon på noe du har gjort. Går kommunen til en så stor endring, er den i realiteten en endring av arbeidsavtalen. Det krever enten din enighet eller en endringsoppsigelse etter § 15-7: arbeidsgiver sier opp den gamle stillingen og tilbyr en ny. Da må det være saklig grunn, og du kan bestride. Hvordan det fungerer, står i Hva er en endringsoppsigelse?.
Skyldes flyttingen nedbemanning eller omorganisering, sier § 15-7 andre ledd at en oppsigelse ikke er saklig hvis arbeidsgiver har annet passende arbeid å tilby deg. Kommunen har derfor ofte et selvstendig motiv for å tilby deg en annen stilling, og du bør vurdere tilbudet nøye. Takker du nei til passende arbeid, kan det påvirke vurderingen av om oppsigelsen er saklig.
kulturkonsulent som skal over til servicetorget
Linda er rådgiver i kulturetaten i en middels stor kommune. Hun har 100 prosent stilling og en årslønn på 560 000 kroner. Avtalen sier «rådgiver i kommunen». Da kulturetaten får færre stillinger, får hun beskjed om å begynne ved servicetorget fra 1. januar. Der skal hun svare publikum og behandle henvendelser. Lønn, stillingsbrøk og arbeidstid er de samme, og hun har samme kompetanse som kreves for stillingen.
Det er en endring innenfor styringsretten. Linda kan si fra at hun ønsker å bli i kulturfeltet og be om å bli vurdert for ledige stillinger, men hun kan neppe nekte å møte på servicetorget.
Hvis kommunen i stedet ville sette henne til renhold i et av byggene, med lavere lønn, er situasjonen en annen. Det er et helt annet arbeid enn det hun er ansatt til. Her trengs samtykke, eller en endringsoppsigelse som må ha saklig grunn.
Hva du gjør hvis du ikke vil flyttes
- Les arbeidsavtalen, stillingsutlysningen og eventuelle tillegg. Se hva som står om arbeidssted, oppgaver og lønn.
- Be om beskjeden skriftlig, og be om begrunnelse og dato for når flyttingen skal skje.
- Ta kontakt med tillitsvalgt. Kommunen kan ha en plikt til å drøfte flyttingen med dem.
- Møt på det nye stedet mens saken avklares, og skriv at du gjør det under protest. Nekter du å møte uten at saken er avklart, kan arbeidsgiver se det som brudd på arbeidsplikten.
- Har kommunen sagt opp den gamle stillingen, gjelder fristene for å kreve forhandlinger og reise søksmål. De er nærmere omtalt i Hva er fristene i en oppsigelsessak?.
Er du usikker på om flyttingen går for langt, kan også endringer i arbeidsoppgavene mer allment være relevante, som i Kan arbeidsgiver endre arbeidsoppgavene mine?.
Kort oppsummert
- Kommunen kan som hovedregel flytte deg til en annen etat eller tjeneste når du gjør arbeid av samme art på samme vilkår.
- Arbeidsavtalen avgjør hvor mye rom kommunen har. En bestemt etat i avtalen gir mindre rom.
- Er flyttingen så stor at stillingens grunnpreg, lønn eller arbeidstid endres vesentlig, trengs samtykke eller en saklig endringsoppsigelse.
- Skyldes flyttingen nedbemanning, er en oppsigelse ikke saklig hvis kommunen har annet passende arbeid å tilby (§ 15-7 andre ledd).
- Ta det opp skriftlig, ta med tillitsvalgt og følg påbudet under protest til saken er avklart.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.