Kolleger spør stadig hvor jeg egentlig kommer fra, er det trakassering?
Spørsmålet «hvor kommer du egentlig fra?» er i seg selv vanligvis ikke trakassering, men gjentatte spørsmål kan bli det når de virker krenkende, nedverdigende eller ydmykende. Likestillings- og diskrimineringsloven § 13 ser på formål eller virkning, og etnisitet omfatter blant annet nasjonal opprinnelse. Loven krever ikke at du har sagt fra, men det gjør det lettere å vise at spørsmålet er uønsket.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Er spørsmålet «hvor kommer du egentlig fra» trakassering?
Et enkelt, nysgjerrig spørsmål om hvor noen kommer fra, er normalt ikke trakassering. Men når kolleger stadig spør hvor du egentlig kommer fra, selv om du har svart, kan det få en annen karakter. Spørsmålet sier da at du ikke hører til, og det kan virke krenkende uansett om det er velment.
Rammen er likestillings- og diskrimineringsloven § 13. Trakassering på grunn av etnisitet er forbudt. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Etnisitet omfatter blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk (§ 6).
Her er virkningen det viktige. Kollegene trenger ikke å ha ment noe vondt. Samtidig er ikke alle spørsmål om bakgrunn forbudt. Å være interessert i hverandre er en del av en vanlig arbeidshverdag.
Hva som gjør spørsmålet krenkende
Loven oppgir ikke et antall ganger, og det er ikke noe krav om gjentakelse. Likevel er det flere forhold som gjør det mer sannsynlig at et spørsmål har krenkende virkning.
Det kan være at du har svart og spørsmålet likevel kommer tilbake. Svar som «jeg er fra Bergen» eller «jeg er født her» tas ikke imot, fordi kollegene egentlig spør etter noe annet, for eksempel hvor foreldrene dine kommer fra. Da kan spørsmålet fungere som en måte å si «du er ikke helt norsk».
Det kan være at spørsmålet stilles av mange, om og om igjen, slik at det blir en slags daglig påminnelse om at du er annerledes. Det kan hende det stilles med et tonefall eller en kommentar som signaliserer at du ikke hører hjemme. Eller at det kobles til andre bemerkninger om utseende, språk eller religion.
På den andre siden er det mindre sannsynlig at et enkelt spørsmål fra en ny kollega i en lunsjpause, stilt vennlig og lett å svare på, er trakassering. Særlig hvis du selv har snakket åpent om bakgrunnen din og ikke har gitt uttrykk for at det er ubehagelig.
Det hjelper å si fra
Loven stiller ikke krav om at du har sagt fra før noe regnes som trakassering. Likevel er det en praktisk side. Hvis ingen vet at spørsmålet sårer, kan de fortsette i god tro. Når du har sagt fra, er det lettere for dem å slutte, og lettere for deg å vise at det var uønsket hvis saken kommer videre.
Du trenger ikke forklare mye. «Jeg har svart på dette før, og jeg vil helst ikke snakke mer om det» er tydelig nok. Eller: «Jeg kommer fra Stavanger.» Hvis de fortsetter etter det, er det vanskelig å si at de ikke forsto.
Si gjerne fra til leder eller verneombud hvis du ikke vil konfrontere dem selv. Etter arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd bokstav d skal arbeidstaker sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet får vite om trakassering så snart hun blir kjent med den. Arbeidsgiver skal på sin side forebygge og søke å hindre trakassering (§ 13 sjette ledd).
Hvis det fortsetter
Skriv ned datoer og hva som ble sagt, og hvem som sa det. Noter også hva du svarte og hvordan du reagerte. Mange små kommentarer er lette å glemme, men sammen kan de vise et mønster.
Send så en kort skriftlig henvendelse til leder, med eksempler, og be om at det stanses. Ledelsen kan ta en samtale med kollegene, holde et teammøte om tone og inkludering eller følge opp videre. Gjengjeldelse fordi du har tatt det opp, er forbudt (§ 14).
Hjelper det ikke, kan du klage til Diskrimineringsnemnda. Klagen er gratis. I et arbeidsforhold kan nemnda avgjøre krav om oppreisning, og du har rett til muntlige forhandlinger hvis du krever det. Saker som ligger mer enn tre år tilbake, kan nemnda avvise. Du må velge mellom nemnda og domstolene, for tingretten kan ikke behandle saken mens nemnda har den (diskrimineringsombudsloven § 17).
Tenk også på hva du ønsker. Noen vil bare at spørsmålene slutter. Andre vil at arbeidsplassen skal gå gjennom hvordan den møter ansatte med minoritetsbakgrunn. Begge deler er legitime utgangspunkt.
Sunniva og kantina
Sunniva er født og oppvokst i Tromsø, med en far fra Eritrea. Siden hun begynte i en ny stilling i august, har flere kolleger spurt hvor hun «egentlig» kommer fra. Hun har svart «Tromsø» hver gang. Likevel får hun spørsmålet fra nye kolleger nesten hver uke, og en av dem sier at hun «snakker jo så godt norsk».
I oktober sier Sunniva til teamlederen at hun er lei av spørsmålene og ber om at det tas opp. Teamlederen tar det opp med gruppen, og spørsmålene avtar. Hadde de fortsatt, kunne Sunniva samlet notatene sine og klaget til nemnda. Hvert spørsmål alene var nokså mildt, men samlet over tid og etter at hun hadde sagt fra, er virkningen en annen.
Kort oppsummert
- Spørsmålet «hvor kommer du egentlig fra» er vanligvis ikke trakassering, men gjentatte spørsmål kan bli det når de virker krenkende eller nedverdigende.
- Loven ser på formål eller virkning, og etnisitet omfatter nasjonal opprinnelse. Det er ikke krav om at du har sagt fra, men det gjør saken enklere.
- Arbeidsgiver skal forebygge og søke å hindre trakassering. Du skal si fra til arbeidsgiver eller verneombud.
- Dokumenter og klag gratis til Diskrimineringsnemnda hvis det fortsetter.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.