Kolleger snakker stygt om meg i en lukket chat, hva kan jeg gjøre?
Når kolleger snakker stygt om deg i en lukket chat, har arbeidsgiveren din et ansvar for å gripe inn hvis det foregår i en kanal som hører til jobben. Arbeidsmiljøloven § 4-3 fastslår at ingen arbeidstaker skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, og arbeidsgiver skal følge opp når den får vite om det. Første steg er å si fra til leder, verneombud eller tillitsvalgt, og å sikre dokumentasjon på det som er skrevet. Hva som kan kreves videre, avhenger av hvor alvorlig og hvor jobbrelatert chatten er.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier når kolleger snakker stygt om meg i en chat
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneArbeidsmiljøloven § 4-3 femte ledd sier at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. «Eller virkning» betyr at det ikke hjelper at kollegene mener det som en spøk, hvis det rammer deg slik.
Tredje ledd krever dessuten at arbeidet legges til rette slik at din integritet og verdighet ivaretas. Og etter § 3-1 skal arbeidsgiver ha rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge brudd på arbeidsmiljøreglene.
Loven skiller ikke mellom muntlig og skriftlig, eller mellom møterommet og en gruppechat. Det som har betydning, er om det som skjer, er en del av arbeidsmiljøet.
Når chatten regnes som en del av jobben
En chat som arbeidsgiver har opprettet, eller som brukes til å koordinere arbeidet, hører klart til arbeidsmiljøet. Det samme gjelder en gruppe der de fleste i avdelingen sitter, og der samtalene handler om arbeidsplassen og kolleger.
Grensen er mer uklar for en privat chat mellom noen få som også er venner, og som ellers ikke har med jobben å gjøre. Hvis nedsettende ord om deg derfra blir kjent på arbeidsplassen og påvirker hvordan folk behandler deg, får det likevel virkning for arbeidsmiljøet ditt. Arbeidsgiver kan da ha en plikt til å handle på virkningen, selv om den ikke kan forby alt folk skriver privat. Loven gir ikke noe klart svar på akkurat hvor grensen går, så regn med at det blir en konkret vurdering.
Du har en plikt til å si fra, og arbeidsgiver har en plikt til å følge opp
Arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd bokstav d sier at arbeidstaker skal sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir underrettet så snart arbeidstakeren blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. Det gjelder også deg som selv er rammet. Å si fra tidlig gir deg et tydelig utgangspunkt og binder arbeidsgiver til å gjøre noe.
Når arbeidsgiver har fått beskjed, forventes det at den undersøker saken og tar grep som står i forhold til alvoret. Det kan være en samtale med de involverte, en presisering av hvordan chatten skal brukes, eller at chatten legges ned. Hvis det er flere som opplever det samme, bør saken behandles som et arbeidsmiljøproblem i avdelingen og ikke bare som en konflikt mellom to personer.
Leila og lagerchatten
Leila Hussain jobber på et regionlager med 22 ansatte. En kollega viser henne skjermbilder fra en gruppechat med seks medarbeidere. Der omtales hun som «hun den late» og «damen som aldri kan noe», og en av dem har lagt ut en video av henne som står alene i kantinen med en latterlig tekst.
Leila tar kontakt med verneombudet og forteller hva hun har sett. Hun leverer også en kort skriftlig oversikt: dato for hver melding hun har fått se, hvem som skrev, og hvilke ord som ble brukt. Verneombudet tar saken til lagerlederen, som kaller inn de seks til hver sin samtale og ber dem slette videoen. Chatten får ny bruksregel: bare arbeidsoppgaver.
To uker senere følger Leila opp med lederen. Hvis meldingene hadde fortsatt, ville neste steg vært å melde saken skriftlig og be om at arbeidsgiver dokumenterer hva den har gjort. Les mer om hva som regnes som mobbing i hva regnes som mobbing på jobben.
Dokumentasjon og andre veier
Ikke svar i chatten med samme mynt, og ikke prøv å skaffe deg tilgang til kollegenes kontoer eller telefoner for å lese det som står. Det kan være straffbart, og det gir arbeidsgiver et lett argument for å flytte oppmerksomheten bort fra det som faktisk er skrevet om deg.
Du har ikke krav på å se en chat du ikke er med i. Men personer som er med, kan velge å vise deg skjermbilder, og du kan bruke dem når du melder fra. Be dem notere datoen, og lagre selv så mye som mulig. Hvordan du sikrer det som er skrevet, står i skjermbilder som bevis i en tvist.
Hvis det som skrives, handler om kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering eller andre diskrimineringsgrunnlag, kommer også likestillings- og diskrimineringsloven § 13 inn. Den forbyr trakassering på grunn av slike forhold og seksuell trakassering, og pålegger arbeidsgivere å forebygge og søke å hindre det.
Arbeidstilsynet fører tilsyn med arbeidsmiljøloven, og er et sted å vende seg hvis arbeidsgiver ikke gjør noe.
Er det snakk om trusler eller grovt ærekrenkende innhold, kan det også være straffbart, uavhengig av arbeidsmiljøloven.
Kort oppsummert
- Kolleger som snakker stygt om deg i en lukket chat, kan bryte forbudet mot trakassering og utilbørlig opptreden i arbeidsmiljøloven § 4-3.
- Arbeidsgiver har ansvar når chatten hører til jobben eller virker inn på arbeidsmiljøet ditt. Hvor langt ansvaret rekker for rent private chatter, er mer uklart.
- Si fra til leder, verneombud eller tillitsvalgt tidlig. Loven forutsetter at du gjør det.
- Sikre dokumentasjon: dato, avsender og ordlyd, helst som skjermbilder du har lovlig tilgang til.
- Er det diskrimineringsgrunnlag involvert, gjelder også likestillings- og diskrimineringsloven § 13.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.