Hvordan klager barnet selv på å bli flyttet?
Barnet kan selv klage ved å si fra til barnevernstjenesten at det er uenig i vedtaket om flytting, helst skriftlig og innen tre uker. Barns klagerett ved flytting gjelder siden 1. januar 2026, og barnet kan klage på vedtak om flytting etter en omsorgsovertakelse og på vedtak om frivillig opphold utenfor hjemmet. Loven setter ingen aldersgrense for denne klageretten. Barnevernstjenesten har plikt til å veilede barnet, og barnet kan få hjelp av en voksen det stoler på.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Barn klagerett flytting: hvilke vedtak barnet kan klage på
Klageretten står i barnevernsloven § 12-3 a. Den kom inn i loven ved en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2026. Barnet kan klage på to typer vedtak fra barnevernstjenesten:
- vedtak om frivillig opphold i fosterhjem eller institusjon, som foreldrene har samtykket til
- vedtak om flytting etter en omsorgsovertakelse, for eksempel fra ett fosterhjem til et annet
Klageretten gjelder vedtak barnevernstjenesten treffer. Vedtak fra barneverns- og helsenemnda, som en omsorgsovertakelse, er ikke omfattet. Slike vedtak kan bringes inn for tingretten, og barn som har partsrettigheter, kan gjøre det selv.
Før lovendringen hadde barn bare klagerett hvis de var part i saken. Barn blir part når de fyller 15 år (§ 12-3). Yngre barn var avhengige av at foreldrene eller andre klaget. Nå har barnet en egen klagerett uansett alder.
Hvordan barnet sender klagen
Klagen sendes til barnevernstjenesten som traff vedtaket. Etter forvaltningsloven skal en klage være skriftlig og undertegnet. Den skal si hvilket vedtak klagen gjelder, og hva barnet vil endre. Den bør også si hvorfor.
For et barn kan det være nok å skrive noen få setninger:
- hvem barnet er og hvilket fosterhjem eller hvilken institusjon det gjelder
- at barnet klager på vedtaket om å flytte
- hva barnet ønsker, for eksempel å bli boende der det bor
- hvorfor, med barnets egne ord
Barnevernstjenesten har plikt til å veilede (forvaltningsloven § 11). Ber barnet om hjelp til å skrive klagen, må barnevernstjenesten hjelpe. Mangler det noe i klagen, skal barnevernstjenesten si fra og gi en kort frist til å rette det. En klage skal ikke avvises bare fordi den er kort eller dårlig formulert.
Barnet kan ha med seg en tillitsperson i møter med barnevernet (§ 1-4). Det kan være en lærer, en trener, en slektning eller fosterforeldrene. Tilsynspersonen eller kontaktpersonen kan også hjelpe barnet å si fra.
Fristen på tre uker
Klagefristen er tre uker fra barnet fikk vite om vedtaket. Barnet har rett til tilstrekkelig og tilpasset informasjon, og det omfatter informasjon om vedtaket og om at barnet kan klage. Har barnet ikke fått beskjed, begynner fristen først å løpe når barnet har fått eller burde ha fått kjennskap til vedtaket.
En klage stopper ikke flyttingen av seg selv. Barnet, eller noen som hjelper barnet, kan be om at flyttingen venter til klagen er avgjort. Barnevernstjenesten eller klageinstansen avgjør om flyttingen skal utsettes.
Hva som skjer etter at klagen er sendt
Barnevernstjenesten skal først se på klagen selv. Den kan ombestemme seg og endre vedtaket. Gjør den ikke det, sendes klagen videre:
- Klage på flytting etter en omsorgsovertakelse går til barneverns- og helsenemnda. Barnevernstjenesten forbereder saken etter forvaltningslovens regler før den sendes.
- Klage på vedtak om frivillig opphold går til statsforvalteren.
Barnet skal få svar på klagen. Svaret skal begrunnes, og det skal fremgå hva barnet mente og hvilken vekt det har fått.
At barnet har klagerett, betyr ikke at barnet alltid får det som det vil. Barnevernstjenesten og klageinstansen skal legge vekt på barnets mening etter alder og modenhet, men barnets beste avgjør. Klageretten sikrer at barnets syn blir prøvd av noen andre enn dem som traff vedtaket.
Barn som har fylt 15 år, har flere rettigheter
Et barn som har fylt 15 år, er part i saken og har dermed de samme saksbehandlingsrettighetene som foreldrene. Barnet kan blant annet kreve innsyn i dokumentene, klage på andre vedtak fra barnevernstjenesten og bringe nemndas vedtak inn for tingretten.
For barn under 15 år kan nemnda gi partsrettigheter når hensynet til barnet tilsier det. Klageretten i § 12-3 a gjelder uansett, men den gir ikke barnet fulle partsrettigheter i resten av saken.
Foreldrene og fosterforeldrene kan klage på det samme flyttevedtaket. Barnets klage er barnets egen, og den kan være i strid med det de voksne mener.
Vilde (10) vil bli i fosterhjemmet
Vilde har bodd hos Agnes og Kasper i tre år etter en omsorgsovertakelse. Barnevernstjenesten vedtar at hun skal flytte til et fosterhjem som også kan ta imot lillebroren hennes. Vilde får vedtaket forklart av kontaktpersonen 2. februar.
Vilde vil ikke flytte. Hun sier det til tilsynspersonen, som forteller henne at hun kan klage selv. Sammen med læreren skriver Vilde et brev på en halv side. Hun skriver at hun har bestevenninnen sin i klassen og hester hos naboen, og at hun heller vil treffe broren oftere. Brevet sendes 14. februar, innen fristen.
Barnevernstjenesten opprettholder vedtaket og sender klagen til nemnda. Agnes og Kasper klager også. Nemnda kommer til at flyttingen er til Vildes beste. I begrunnelsen står det hva Vilde mente, og hvorfor nemnda la mer vekt på at søsknene skulle vokse opp sammen.
Kort oppsummert
- Barn klagerett flytting gjelder vedtak om flytting etter omsorgsovertakelse og vedtak om frivillig opphold utenfor hjemmet.
- Det er ingen aldersgrense, og retten gjelder fra 1. januar 2026.
- Klagen sendes til barnevernstjenesten innen tre uker, og barnet har krav på hjelp til å skrive den.
- Klage på flytting går til nemnda, mens klage på frivillig opphold går til statsforvalteren.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.