Kan jeg klage på at politiet ikke kom da jeg ringte 112?

Hva politiet må gjøre når du ringer 112

Politiloven § 2 sier at politiet skal yte borgerne hjelp i faresituasjoner, i lovbestemte tilfeller og ellers når forholdene tilsier at bistand er påkrevet og naturlig. Ordlyden gir politiet et skjønn. Den betyr ikke at en patrulje må sendes hver gang noen ringer.

Operatøren på nødsentralen vurderer hva som haster mest. Noen anrop ender med en patrulje på stedet. Andre ender med råd over telefon, en henvisning til helsetjenesten eller brannvesenet, eller en avtale om oppfølging senere. Der liv eller helse er truet, har politiet ansvar for å iverksette og organisere redningsinnsats, hvis ikke en annen myndighet har fått det ansvaret. Det står i politiloven § 27. Politiet skal også hjelpe syke som ikke kan ta vare på seg selv, etter § 12.

Politiloven har ingen paragraf som sier hvor raskt politiet må være fremme. Hvor lang tid det tar, avhenger av hvor mange oppdrag som pågår, avstander og hvor farlig situasjonen ser ut til å være. Det gjør klagen litt annerledes enn en vanlig klage. Du må vise at politiet vurderte situasjonen uriktig, eller at de ikke fulgte opp det de selv sa.

Slik klager du når politiet ikke kom etter 112-anropet

Politiloven har ingen egne regler om klage på hvordan en tjeneste ble utført. Et patruljeoppdrag som uteble, er normalt heller ikke et vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven. I praksis sender du en skriftlig klage til politidistriktet der hendelsen skjedde, og de tar den inn til vurdering. Loven har ingen frist for en slik klage. Likevel er det lurt å skrive raskt, fordi minnet svekkes og politiet må ha mulighet til å gå gjennom registreringene fra den kvelden.

Klagen blir bedre med disse opplysningene:

• tidspunktet du ringte, og nummeret du ringte fra
• adressen eller stedet du oppga
• hva du fortalte, og hva operatøren svarte
• hvor lenge du ventet, og om du ringte flere ganger
• hva som skjedde mens du ventet, og hvilken skade eller frykt det førte til

Be om en skriftlig begrunnelse for hvordan anropet ble prioritert. Du kan også be om å få vite om noen kom, og hvorfor ikke. Vil du ha opplysninger politiet har registrert om deg, gjelder reglene om innsyn i politiregisterloven.

Et eksempel fra en lørdagsnatt

Tuva Aas ringte 112 klokken 01.50 fordi en mann sparket på bildøra hennes utenfor leiligheten. Operatøren sa at en patrulje var på vei. Klokken 03.20 hadde ingen kommet. Bilen hadde fått flere bulker, og verkstedet anslo reparasjonen til 14 500 kroner. Egenandelen i kaskoforsikringen var 8 000 kroner.

Tuva skrev til politidistriktet dagen etter. Svaret kom etter tre uker. Alle patruljene hadde vært bundet av en trafikkulykke med alvorlig skadde personer, og anropet hennes var vurdert som mindre hastende fordi mannen hadde gått sin vei. Distriktet beklaget ventetiden, men mente at prioriteringen var forsvarlig.

Svaret er vanlig. Å la en ulykke med skadde gå foran en skade på en bil er sjelden kritikkverdig. Tuva hadde likevel fått en forklaring, og hun kunne gå videre hvis hun var uenig.

Hvis du ikke er fornøyd med svaret

Er du ikke fornøyd, kan du klage til Sivilombudet. Ombudet kan undersøke klager mot forvaltningen, og politiet er en del av den. Før du klager dit, må du ha brukt mulighetene du har til å klage til forvaltningen selv, jf. sivilombudsloven § 8. Fristen er ett år, og den løper fra forholdet fant sted, eller fra du fikk vite om det (§ 9). Ombudet kan uttale seg om hva som er god forvaltning, men avgjørelsen er ikke bindende for politiet.

Når det kan være straffbart eller gi erstatning

Alvorlige tilfeller er noe annet enn en vanskelig prioritering. Etter straffeloven § 171 straffes den som utøver offentlig myndighet og grovt bryter tjenesteplikten sin, med bot eller fengsel inntil to år. Grovt uaktsom tjenestefeil kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år. Terskelen er høy. En vurdering som i ettertid viser seg å være feil, er ikke nok. Det må dreie seg om et grovt brudd, for eksempel at en melding om livsfare ble overhørt eller lagt bort uten noen vurdering.

Mistanke om straffbare forhold hos politiets egne ansatte går til Spesialenheten for politisaker, ikke til politidistriktet. Les mer i artikkelen om klage på politiet.

Erstatning er en tredje vei. Etter skadeserstatningsloven § 2-1 svarer det offentlige for skade som en ansatt volder uaktsomt under arbeidet, hvis tjenesten ikke holdt det nivået man med rimelighet kan kreve. Du må kunne vise at skaden skyldes at politiet handlet uaktsomt, og at skaden ville uteblitt om de hadde gjort det de skulle. Det er sjelden lett. Kom politiet for sent til å stoppe en skade som uansett var påført, er det vanskelig å få erstatning for selve skaden.

Kort oppsummert

• Du kan klage til politidistriktet når politiet ikke kom etter at du ringte 112. Beskriv anropet med tid, sted og hva som ble sagt.
• Politiet har et skjønn. Loven gir ikke rett til en patrulje i hvert tilfelle, og prioriteringer mellom oppdrag er ikke i seg selv kritikkverdige.
• Er du uenig i svaret, kan du klage til Sivilombudet innen ett år.
• Grove brudd på tjenesteplikten kan være straffbare etter straffeloven § 171 og anmeldes til Spesialenheten. Erstatning krever uaktsomhet og at skaden kunne vært unngått.