Klage på pålegg eller bortvisning fra politiet: slik gjør du det
Du klager på politiets pålegg eller bortvisning ved å skrive til politidistriktet der hendelsen skjedde. Beskriv tidspunkt, sted og hva som ble sagt, og forklar hvorfor du mener pålegget var urimelig eller manglet hjemmel. Får du ikke svar eller er uenig i det, kan du klage til Sivilombudet innen ett år. Klagen endrer ikke pålegget som er gitt, men kan føre til en uttalelse om at politiet gikk for langt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Først: følg pålegget
Hovedregelen er at du følger et lovlig pålegg på stedet, og klager etterpå. Politiloven § 5 pålegger alle å rette seg straks etter politiets pålegg, og politiloven § 30 straffer den som ikke gjør det. Vil du klage på en bortvisning eller et pålegg, er det derfor fornuftig å gå først og skrive etterpå. Å klage tar ikke bort plikten til å følge, og en klage gir deg ingen utsettelse.
Hvem du sender klagen på politiets pålegg til
Det finnes ikke et eget klageskjema som er slått fast i lovene jeg har slått opp. Det vanlige er å skrive til politidistriktet der hendelsen fant sted. Der sendes klagen til den som er ansvarlig for tjenesten, som vurderer hva som skjedde og svarer deg. Du finner kontaktinformasjon på politiets nettsider.
Forvaltningslovens vanlige klageregler gjelder for enkeltvedtak, altså avgjørelser som gjelder rettigheter eller plikter for en bestemt person (forvaltningsloven § 2 og § 28). Klagefristen for slike vedtak er tre uker (§ 29). Et muntlig pålegg om å flytte seg midt i en hendelse er vanligvis en tjenestehandling på stedet, ikke noe skriftlig vedtak med klagefrist. Får du derimot et skriftlig vedtak, for eksempel om forbud mot opphold i et område, skal det opplyse om klageadgang og frist. Les det nøye og klag innen fristen som står der.
Hva klagen bør inneholde
Jo mer konkret, jo lettere er det for politiet å svare. Skriv ned dato, klokkeslett og sted. Beskriv hva som skjedde i riktig rekkefølge, hva pålegget lød på, hva du svarte og hva som skjedde etterpå. Oppgi navnet eller tjenestenummeret til betjentene hvis du har det. Etter politiloven § 20 skal en betjent så langt forholdene på stedet tillater, oppgi navn eller tjenestenummer når den som hendelsen direkte angår, ber om det.
Forklar så hvorfor du mener pålegget var urimelig. Du kan vise til at det ikke var grunn til å frykte uro, at pålegget gikk lenger enn nødvendig, eller at du ikke ble gitt en forklaring. Politiet skal etter politiloven § 7 ha et grunnlag i ro og orden, sikkerhet eller å avverge lovbrudd, og midlene må stå i forhold til situasjonen. Legg ved bilder, video, vitners navn og meldinger du har.
Hva du kan få ut av klagen
Politiet kan komme til at pålegget var riktig, og forklare hvorfor. De kan også innrømme feil, beklage, eller gjennomgå saken internt. Politiet kan ikke trekke tilbake noe som allerede er over, så en klage handler mest om å få vurdert om handlingen var forsvarlig. Det er ingen automatisk erstatning eller økonomisk oppgjør i en slik klage.
Mener du at en betjent har begått en straffbar handling, for eksempel brukt unødvendig vold, er det et annet spor: anmeldelse. Slike saker går til Spesialenheten for politisaker, og ikke til politidistriktet.
Hvis du ikke er fornøyd: Sivilombudet
Alle som mener seg utsatt for urett fra forvaltningen, kan klage til Sivilombudet (sivilombudsloven § 7). Klagen må være skriftlig, med navn, hva du klager over og hvorfor. Fristen er ett år fra forholdet fant sted (§ 9). Ombudet krever normalt at du først har brukt de klagemulighetene som finnes hos forvaltningen (§ 8), så skriv til politidistriktet først. Les mer om sivilombudsloven.
Ombudet kan undersøke og uttale sin mening. Uttalelsene er ikke rettslig bindende. Loven setter ingen frist for hvor raskt ombudet må behandle en klage.
bortvist fra Torget
Ingrid Moen står på Torget en lørdag kveld klokken 22.15 og venter på en venninne. En patrulje ber henne forlate området fordi det er trangt og uro i nærheten. Ingrid forklarer at hun ikke har gjort noe, men går. Hjemme skriver hun ned alt hun husker, med klokkeslett, og at hun ikke fikk noen forklaring på hvorfor akkurat hun ble bedt om å gå.
Fire dager senere sender hun en klage til politidistriktet. Hun beskriver at det ikke var uro rundt henne, og at hun ble stående alene da pålegget ble gitt. Hun ber om en vurdering av om bortvisningen hadde grunnlag. Politiet svarer etter noen uker og forklarer at det var flere slåsskamper i området samme kveld. Ingrid er ikke enig. Hun har fortsatt ett år på å klage videre til Sivilombudet. Hun vet at ombudet ikke kan omgjøre pålegget, men det kan uttale seg om politiets vurdering. Hun bestemmer seg for å vente til hun har lest svaret fra politiet i ro og mak, siden fristen er lang og hun uansett må ha brukt politiets klageadgang først.
Kort oppsummert
- Følg pålegget først, og klag etterpå; en klage utsetter ingenting (politiloven § 5 og § 30).
- Skriv til politidistriktet med tid, sted, hva som ble sagt, tjenestenummer og hvorfor du mener pålegget var urimelig.
- Et skriftlig vedtak har klagefrist, vanligvis tre uker, mens et muntlig pålegg på stedet normalt ikke er et enkeltvedtak.
- Du kan klage til Sivilombudet innen ett år, etter at du har prøvd politiet.
- Klage på politiets pålegg eller bortvisning endrer sjelden pålegget, men kan gi en vurdering av om politiet gikk for langt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.