Må jeg klage på et forvaltningsvedtak før jeg kan saksøke?
Du må ikke alltid klage på et forvaltningsvedtak før du kan saksøke. Etter forvaltningsloven § 27 b kan det organ som har truffet vedtaket, bestemme at søksmål ikke kan reises før klageadgangen er brukt og klagen er avgjort av høyeste klageinstans. Et slikt vilkår skal du ha fått beskjed om i underretningen om vedtaket. Noen særlover, som folketrygdloven, krever at klage og anke er brukt først. Er klagen ikke avgjort etter seks måneder, kan du i alle tilfelle reise sak.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: du kan i utgangspunktet gå rett til retten
Mange tror at klage alltid må brukes opp før en sak kan komme for domstolene. Slik er ikke hovedregelen i forvaltningsloven. Forvaltningsloven § 27 b gir forvaltningsorganet som har truffet vedtaket en adgang til å bestemme at søksmål om vedtakets gyldighet, eller krav om erstatning som følge av vedtaket, ikke kan reises før parten har brukt klageadgangen og klagen er avgjort av den høyeste klageinstansen. Det er altså et vilkår organet må sette, ikke en automatisk regel.
Har organet ikke satt vilkåret, og det ikke finnes en særlov som krever klage først, kan du i prinsippet reise sak uten å ha klaget. Du må likevel ha et reelt behov for å få kravet avgjort (tvisteloven § 1-3), og fristene i den aktuelle loven løper uansett.
Slik finner du ut om klage er et vilkår
Se på underretningen om vedtaket. Etter forvaltningsloven § 27 tredje ledd skal organet gi opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte. Er klage et vilkår for søksmål etter § 27 b eller etter en særlov, eller må søksmålet anlegges innen en viss frist, skal du også få beskjed om det.
Får du ikke slik beskjed, sier loven at vilkårene for søksmål ikke kommer til anvendelse overfor deg. Regelen beskytter deg som part. Les derfor brevet nøye: står det ingenting om at klage er nødvendig før søksmål, kan det bety at du ikke har den plikten. Er du i tvil, sjekk også hvilken lov vedtaket bygger på, siden særlover kan ha egne regler.
Særlover som krever at klagen brukes først
Noen lover har egne regler. Et kjent eksempel er folketrygdloven. Vedtak etter folketrygdloven kan ikke bringes inn for de alminnelige domstolene før klage- og ankemulighetene er brukt fullt ut (folketrygdloven § 21-12). Fristen for klage og anke er seks uker. Har du fått avslag fra NAV, må du altså klage, og eventuelt anke til Trygderetten, før du kan gå til tingretten.
Har du et vedtak etter en annen lov, gjelder ikke dette automatisk. Du må se på den aktuelle loven og på underretningen du har fått.
avslag på tilskudd
Joakim Strand i Skien har fått avslag på en søknad om tilskudd fra et statlig organ. Han mener vedtaket bygger på feil lovtolkning, og vil få det prøvd i retten. I vedtaksbrevet står det at han kan klage innen tre uker, men ingenting om at klage er et vilkår for søksmål.
Siden ingen vilkår er satt, og han ikke har fått beskjed om noe slikt, kan Joakim i prinsippet reise søksmål direkte. Han velger likevel å klage først, fordi en klage er gratis og klageinstansen kan omgjøre vedtaket. Klagefristen er tre uker fra underretningen kom frem (forvaltningsloven § 29). Han holder den og venter på svar.
Hadde brevet derimot sagt at søksmål krever at klagen er avgjort av klageinstansen, måtte han ha ventet på avgjørelsen eller på at det var gått seks måneder (se under).
Hva om klageinstansen ikke svarer?
Er klage satt som vilkår, kan du ikke bli stående uten svar for alltid. Etter § 27 b skal søksmål i alle tilfelle kunne reises når det er gått seks måneder siden klagen første gang ble satt frem, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Har du levert en skikkelig klage og ventet i seks måneder, kan du altså gå videre selv om klageinstansen ennå ikke har avgjort saken.
Hvorfor klage ofte er lurt uansett
Selv om du ikke har noen plikt til å klage, har klagen flere fordeler. Klageinstansen kan prøve hele saken på nytt, også skjønnet i vedtaket, mens retten som utgangspunkt prøver om vedtaket er lovlig. Klagen koster ikke noe, og du får ofte et svar raskere enn en rettssak. Se også hvordan du klager på et NAV-vedtak og hva et enkeltvedtak er.
Venter du på at en klage skal behandles, kan det være aktuelt å be om utsatt iverksetting. Det er en egen sak, og den følger av reglene i forvaltningsloven om utsettelse.
Slik går du frem
- Les hele vedtaksbrevet og finn avsnittet om klageadgang og søksmål.
- Finn ut hvilken lov vedtaket bygger på, og se om loven har egne regler om klage før søksmål.
- Noter datoen vedtaket kom frem til deg. Klagefristen regnes derfra.
- Send en skriftlig klage med begrunnelse til organet som traff vedtaket, hvis ikke vedtaket oppgir en annen adresse.
- Beholder du kopi av alt du sender, og noterer når klagen ble satt frem, kan du dokumentere når seksmånedersfristen begynte å løpe.
Kort oppsummert
- Du må ikke alltid klage før du kan saksøke. Organet kan etter forvaltningsloven § 27 b bestemme at klage må brukes først, og et slikt vilkår skal du ha fått beskjed om i vedtaket.
- Har du ikke fått slik beskjed, gjelder vilkåret ikke overfor deg.
- Folketrygdloven har en egen regel: vedtak kan ikke bringes inn for domstolene før klage og anke er brukt.
- Er klage satt som vilkår, kan du likevel gå til retten etter seks måneder uten svar, hvis forsinkelsen ikke skyldes deg.
- Klagefristen er som hovedregel tre uker, så klag helst først.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.