Kan jeg klage barnevernssaken min til EMD?
Ja, du kan klage barnevernssaken din til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), men først når du har brukt de norske rettsmidlene. En fullstendig klage må være sendt innen fire måneder etter den endelige avgjørelsen i Norge. EMD prøver bare om Norge har brutt menneskerettskonvensjonen, ikke om barnet bør bo hjemme. Domstolen kan fastslå brudd og gi et rimelig vederlag, men den kan ikke gi deg barnet tilbake.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem som kan sende klage til EMD i en barnevernssak
Etter artikkel 34 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) kan enhver som mener seg krenket av en stat, sende en individuell klage til EMD. EMK gjelder som norsk lov gjennom menneskerettsloven. I barnevernssaker er det som regel foreldre som klager over brudd på retten til familieliv i artikkel 8. I Strand Lobben-saken fant EMD brudd både overfor moren og sønnen hennes.
Klagen må gjelde din egen sak. Du kan ikke klage på barnevernet i Norge generelt, eller på en lov du mener er dårlig, uten at den er brukt mot deg.
Vilkårene: norske rettsmidler først og fire måneders frist
Artikkel 35 nr. 1 setter to vilkår. Alle nasjonale rettsmidler må være brukt, og klagen må komme inn innen fire måneder fra den endelige avgjørelsen.
Å bruke de nasjonale rettsmidlene betyr i en barnevernssak at du har brakt nemndas vedtak inn for tingretten og anket videre så langt det går. Ofte er den endelige avgjørelsen en beslutning fra lagmannsretten om å nekte anken fremmet, eller en kjennelse fra Høyesteretts ankeutvalg. Har du latt et vedtak fra barneverns- og helsenemnda bli stående uten å gå til retten, har du som hovedregel ikke brukt rettsmidlene.
Du må også ha tatt opp klagepunktet i Norge. Det holder ikke å nevne EMK for første gang i Strasbourg. Har du for eksempel ment at samværet var så lavt at det brøt retten til familieliv, må du ha anført det for tingretten og i anken.
Fristen var tidligere seks måneder. Den ble endret til fire måneder 1. februar 2022. Bare en fullstendig utfylt klage stopper fristen. Mangler skjemaet opplysninger eller vedlegg, blir klagen ikke behandlet, og det er ingen garanti for at du rekker å sende en ny innen fristen.
Hva EMD prøver, og hva domstolen ikke prøver
EMD er ikke en ny ankeinstans. Domstolen avgjør ikke om barnet ditt bør bo hjemme. Den prøver om de norske myndighetene har holdt seg innenfor artikkel 8. Det vil si om inngrepet hadde hjemmel i lov, hadde et legitimt formål og var nødvendig.
EMD gir statene et visst handlingsrom ved selve omsorgsovertakelsen. Domstolen ser strengere på tiltak som går lenger, som sterkt begrenset samvær og adopsjon. Den legger stor vekt på hvordan beslutningsprosessen var, om foreldrene fikk legge frem sitt syn, og om avgjørelsen bygde på oppdaterte opplysninger.
Artikkel 35 har flere avvisningsgrunner. Klagen kan ikke være anonym, og den kan ikke gjelde det samme som EMD allerede har behandlet, uten nye opplysninger. Domstolen kan også avvise en klage når klageren ikke har lidt noen betydelig ulempe. Det er sjelden aktuelt i en barnevernssak, der inngrepet i familielivet som regel er stort.
En klage kan også avvises som åpenbart grunnløs. Den 14. september 2023 avgjorde EMD 21 klager mot Norge om barn under offentlig omsorg. Ni førte frem. Tolv ble avvist fordi domstolen ikke fant svakheter i beslutningsprosessen.
Slik sender du klagen
Klagen sendes på EMDs eget klageskjema, med kopi av de avgjørelsene du klager over. Skjemaet skal gjøre rede for faktum, hvilke artikler du mener er brutt, og hvordan du har brukt rettsmidlene i Norge. Har du en fullmektig, må både du og fullmektigen signere fullmaktsdelen.
Du kan skrive på norsk i begynnelsen. Hvis EMD ber den norske regjeringen om å svare på klagen, skjer videre korrespondanse på engelsk eller fransk.
EMD gir ikke rettshjelp til å skrive selve klagen. Behandlingen er skriftlig i de fleste saker og tar ofte flere år.
Rune og fristen
Rune mistet omsorgen for datteren Hedda (4) etter et vedtak i nemnda. Tingretten kom til samme resultat. Lagmannsretten nektet anken fremmet, og Høyesteretts ankeutvalg forkastet anken over den beslutningen 3. mars 2026.
Fristen for å klage til EMD løper da ut 3. juli 2026. Rune vil klage over at samværet ble satt til fire ganger i året uten at gjenforening ble vurdert. Han har anført dette både i tingretten og i anken, så klagepunktet er tatt opp i Norge. Han sender et komplett skjema i midten av juni, med alle avgjørelsene vedlagt.
Samtidig kan Rune bruke de norske reglene. Han kan kreve at nemnda behandler samværet på nytt etter 18 måneder, eller tidligere hvis det har skjedd vesentlige endringer (barnevernsloven § 7-4). Klagen til EMD stopper ikke den muligheten.
Hva du kan oppnå med en klage til EMD
Finner EMD brudd, kan domstolen tilkjenne et rimelig vederlag etter artikkel 41. Norge har plikt til å etterleve dommen (artikkel 46), og Europarådets ministerkomité følger med på hvordan det skjer. En dom kan også gi grunnlag for å be om gjenåpning av saken i Norge.
EMD kan ikke oppheve et norsk vedtak eller bestemme hvor barnet skal bo. Strand Lobben-saken var endelig avgjort i Norge i oktober 2012, og storkammeret avsa dom i september 2019. Barnets hverdag påvirkes derfor mest av det som skjer i nemnda og i tingretten.
Kort oppsummert
- Klage til EMD i en barnevernssak krever at du har brukt rettsmidlene i Norge og tatt opp klagepunktet der.
- Fristen er fire måneder fra endelig avgjørelse, og bare et fullstendig skjema stopper den.
- EMD prøver om EMK er brutt, ikke om barnet bør flytte hjem.
- Mange klager avvises som åpenbart grunnløse.
- Du kan bruke de norske reglene om ny behandling i nemnda mens EMD-saken pågår.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.