Klage på avslag om stebarnsadopsjon: frist og saksgang

Hvem kan klage og hvor går klagen

Avslag på en adopsjonssøknad er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Enkeltvedtak kan påklages av en part eller en annen med rettslig klageinteresse i saken (§ 28). I en stebarnsadopsjon er den som søker, en part. Det samme gjelder foreldrene som har samtykket og, avhengig av alder, barnet selv.

Klagen sendes ikke direkte til den som skal avgjøre den. Den leveres til organet som har truffet vedtaket, altså Bufetat (§ 32). Bufetat undersøker det klagen gir grunn til å undersøke, og kan endre vedtaket hvis de finner klagen begrunnet (§ 33). Gjør de ikke det, sendes saken videre til klageinstansen. For adopsjonssaker er det Bufdir som avgjør.

Fristen på tre uker

Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunktet underretningen om vedtaket kom frem til deg (§ 29). Det er mottakelsen som teller, ikke datoen på brevet.

Det holder at klagen er levert til postselskapet før fristen går ut, så lenge den er adressert riktig (§ 30). Kommer den ikke frem, må du sende den på nytt innen en uke etter at du fikk vite om det eller burde ha forstått det. Siden søknader om adopsjon sendes i papirform, er det klokt å levere klagen på en måte som gir dokumentasjon, for eksempel sporbar post.

Har du oversittet fristen, kan klagen likevel tas under behandling i to tilfeller. Det ene er at du ikke kan lastes for forsinkelsen. Det andre er at det er rimelig at klagen blir prøvd av særlige grunner (§ 31). Regn ikke med at dette gjelder deg. Send heller klagen i tide.

Hva klagen må inneholde

Loven stiller noen formkrav til en klage (§ 32). Den skal:

• være skriftlig og undertegnet av deg eller en fullmektig
• nevne hvilket vedtak du klager på
• si hvilken endring du ønsker, for eksempel at avslaget oppheves og adopsjonen innvilges

Klagen bør også ha med grunnene dine, og de bør svare på begrunnelsen i avslaget. Har Bufetat for eksempel avslått fordi oppfostringstiden er for kort, kan du forklare hvorfor det er særlige grunner til å gjøre unntak. Loven åpner for dette (adopsjonsloven § 13: «når det er særlige grunner til det, kan det gjøres unntak fra kravet om oppfostringstid»). Bygger avslaget på en vurdering av hva som er best for barnet, kan du legge frem det barnet selv har sagt.

Mangler klagen noe, skal organet sette en kort frist for å rette opp eller fylle ut.

Du har rett til å se saksdokumentene

Som part har du rett til å gjøre deg kjent med sakens dokumenter. Retten gjelder også etter at vedtak er truffet (§ 18). Be om innsyn før du skriver klagen, slik at du vet hva Bufetat bygde avslaget på. I vedtaket skal det også stå hvor du kan klage og hva fristen er (§ 27).

Hva kan utfallet bli

Bufdir kan stå ved avslaget eller endre vedtaket. Får du medhold, kan adopsjonen innvilges. Får du ikke medhold, er det Bufdirs avgjørelse som gjelder.

Et avslag hindrer ikke at du søker på nytt senere, hvis vilkårene da er oppfylt. Ofte er det tiden som mangler, ikke noe annet. Stebarnsadopsjon krever at søkeren har oppfostret barnet i minst fem år. En ny søknad kan derfor gi et annet utfall når tiden har gått, eller når samtykket er på plass.

Er avslaget begrunnet med at en forelder ikke har samtykket, hjelper det lite å klage uten å ha fått samtykket. Hva som gjelder da, er omtalt i en egen artikkel om biologisk far som sier nei.

Mens saken pågår

Klagen endrer ikke familiens hverdag. Barnet bor der det bor, og foreldreansvaret er det samme som før. Les også om vilkår og saksgang for å se hvordan Bufetat vurderer søknaden, og se adopsjonsloven § 13 for hovedvilkårene.

Kort oppsummert

• Du kan klage på avslag om stebarnsadopsjon, og klagefristen er tre uker fra du mottok vedtaket.
• Klagen leveres til Bufetat. Opprettholder de avslaget, avgjør Bufdir klagen.
• Klagen må være skriftlig, undertegnet, nevne vedtaket og si hvilken endring du ønsker.
• Du har rett til å se sakens dokumenter, også etter at vedtaket er truffet.
• Et avslag hindrer ikke ny søknad når vilkårene senere er oppfylt.