Vi kjøpte leilighet til datteren vår. Hva om hun får samboer?
Den som står i skjøtet, eier leiligheten, så en samboer får ingen eierandel bare ved å bo der. Betaler samboeren en del av kjøpesummen eller lånet, kan det gi et krav. Husstandsfellesskapsloven gir i enkelte tilfeller en samboer rett til å overta felles bolig, men ikke når boligen er ervervet fra den andres slekt ved gave eller arv. Foreldre bør skrive ned hva som gjelder, slik at ingen blir overrasket ved et brudd.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem eier leiligheten når datteren får samboer
Eierskap til fast eiendom følger skjøtet. Står datteren som eier, er det hennes leilighet. Flytter en kjæreste inn, endrer det ikke på eierforholdet. Samboeren blir ikke medeier av at samlivet varer lenge, at han lager mat eller at han betaler sin del av strøm og mat.
Det er annerledes hvis samboeren faktisk betaler for selve boligen. Overfører han penger til kjøpesummen, nedbetaler han lånet eller bekoster større oppussing, kan han ha et krav eller i noen tilfeller en eierandel. Hvor stort kravet er, avhenger av hva som er avtalt og hva som ble betalt. Har ingenting vært skrevet ned, blir det en bevisstrid om eierandelen.
Hvis foreldrene fortsatt eier leiligheten selv og datteren bare bor der, er forholdet enklere. Da er det foreldrene som eier, og samboeren har ingen rett til boligen.
Hva husstandsfellesskapsloven sier
Husstandsfellesskapsloven gjelder for ugifte som har bodd sammen i en husstand. Reglene gjelder bare når partene har bodd sammen i minst to år, eller har, har hatt eller venter barn sammen (§ 1).
Når samlivet opphører på annen måte enn ved død, kan en av partene, når sterke grunner taler for det, få rett til å overta boligeiendom eller andel som tilhører den andre og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig. Det gjelder også rett til å overta vanlig innbo (§ 3).
Loven har et viktig unntak. Retten til å overta boligen gjelder ikke hvis den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave. Har datteren fått leiligheten i gave fra foreldrene, kan samboeren som hovedregel ikke kreve å overta den. Loven sier ingenting om en bolig som datteren har kjøpt på det åpne markedet for penger hun har fått av foreldrene. Den som er usikker på hvordan boligen er ervervet, bør få dette dokumentert.
Selv når unntaket gjelder, kan samboeren få bruksrett til boligen i en periode når særlige grunner taler for det (§ 3 andre ledd). Det kan for eksempel være aktuelt hvis samboeren har barn med datteren og trenger en overgangsperiode. Ved vurderingen skal også avtaler mellom partene tas i betraktning (§ 4).
Hvis datteren dør
Uten testament arver en samboer etter loven bare når samboerne har felles barn (arveloven § 12). Uten felles barn må datteren ha skrevet testament for at samboeren skal arve. Husstandsfellesskapsloven § 2 gir dessuten en gjenlevende samboer, når særlige grunner taler for det, rett til å overta avdødes bolig i forhold til arvingene. Foreldrene kan derfor oppleve at leiligheten ender hos samboeren. Er det viktig for foreldrene at boligen forblir i familien, bør de si det i gavebrev eller avtale, og snakke åpent med datteren om det.
Hvis datteren gifter seg i stedet
Ekteskap endrer bildet. Er datteren gift, deles verdier som hovedregel likt ved skilsmisse. Men giveren, altså foreldrene, kan bestemme at gaven skal være særeie som vilkår for gaven (ekteskapsloven § 48). Verdi som klart kan føres tilbake til gave fra andre enn ektefellen, kan også kreves holdt utenfor delingen (§ 59). Skriv derfor særeievilkåret i gavebrevet.
Torill og Jarle sikrer leiligheten
Torill og Jarle Berg eide en toroms leilighet verdt 3 400 000 kroner og ga den til datteren Maja på 26. Skjøtet ble tinglyst på Maja, og i gavebrevet står det at gaven er hennes særeie.
Tre år senere flytter Maja sammen med kjæresten Daniel. De bor i leiligheten i to og et halvt år, og får en datter. Daniel betaler 4 000 kroner i måneden til strøm og mat, og 120 000 kroner til nytt bad. Etter noen år går forholdet i stykker.
Leiligheten tilhører fortsatt Maja. Daniel har bodd sammen med Maja i mer enn to år og har barn med henne, så husstandsfellesskapsloven kommer inn. Men ifølge loven kan han ikke kreve å overta en bolig som Maja har ervervet fra sin slekt ved gave. Han kan be om bruksrett i en overgangsperiode hvis særlige grunner taler for det, for eksempel av hensyn til datteren.
Daniels 120 000 kroner til badet er noe annet. Det er penger han har lagt i Majas bolig, og han kan ha et krav på noe tilbake. Hvor mye, avhenger av hva de avtalte og hva badet tilførte av verdi. Hadde de skrevet en kort avtale om at beløpet skulle tilbakebetales, ville det vært enkelt å løse.
Slik kan foreldrene sikre seg
- Skriv et gavebrev som sier at leiligheten er en gave, hvem som gir den og hva som skal gjelde hvis barnet gifter seg.
- Er det viktig at boligen forblir i familien, kan foreldrene sette det som vilkår eller avtale det i testament.
- Få datteren og samboeren til å skrive en enkel samboeravtale om hva som skal skje med større bidrag til boligen.
- Overfør skjøtet først når det er avklart hvem som eier hva.
Kort oppsummert
- Den som står i skjøtet, eier leiligheten, og en samboer får ingen eierandel bare ved å bo der.
- Betaler samboeren en del av kjøpesummen eller lånet, kan det gi et krav, og det bør dokumenteres.
- Husstandsfellesskapsloven gjelder etter to års samboerskap eller felles barn, men retten til å overta bolig gjelder ikke bolig ervervet fra slekt ved gave eller arv.
- Gi gaven med skriftlig vilkår om særeie hvis datteren skal gifte seg, og skriv ned hva samboeren kan kreve.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.