Kan veiretten utvides når naboen bygger flere hus?
Ikke automatisk. Veiretten følger bruken den ble gitt for, og økt bruk fordi naboen bygger flere boliger, kan gå ut over det retten omfatter hvis belastningen blir vesentlig tyngre enn forutsatt. Nye boliger på en annen eiendom har ikke veirett uten videre. En slik rett må skaffes ved avtale, vedtak i veilaget eller avgjørelse fra jordskifteretten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Naboen rydder tomta og setter ned to nye hus der det før sto ett. Veien blir stående som før, men antall biler tredobles. Spørsmålet om å utvide veirett for nye boliger rammer både den som bygger, og den som eier veien.
Veiretten gjelder for en bestemt eiendom og en bestemt bruk
En veirett er knyttet til en eiendom, den som har nytte av veien. Den følger eiendommen ved salg. Hva den dekker, bestemmes av avtalen, tinglyste dokumenter og bruken gjennom årene. Servituttlova § 1 gir avtalen forrang. Står det at retten gjelder «til bolig» eller «til gnr. 12/4», er det dette som er rammen.
Loven har ingen egen regel om at veiretten automatisk vokser når bruken øker. Det er derfor avtalens ordlyd og formål som må tolkes. Servituttlova § 2 forbyr begge parter å bruke retten sin på en måte som er urimelig eller unødvendig til skade for den andre. Ved vurderingen teller formålet med retten, og hva som passer med tid og forhold.
Flere boliger på samme eiendom
Bygger naboen flere boliger på eiendommen veiretten hører til, er spørsmålet om bruken fortsatt ligger innenfor det retten ble gitt for. En liten økning i trafikken må grunneieren som regel tåle, siden eiendommer utvikles over tid. En vesentlig tyngre belastning enn partene forutsatte, for eksempel fra to biler per dag til tjue, ligger lettere utenfor.
Momenter i vurderingen er hvor mange boenheter retten opprinnelig var tenkt for, hvor mye trafikken øker, om veien tåler belastningen, om grunneieren får økt støy og slitasje, og om økt trafikk er innenfor en naturlig utvikling av eiendommen. Ordlyden i dokumentet veier tungt. «Rett til adkomst til bolig» sier mer enn «rett til adkomst til eiendommen».
Er retten vunnet ved hevd, bygger den på den bruken som faktisk pågikk. Da stiller økt trafikk fra nye boliger seg svakere.
Nye boliger på en annen eiendom
Deler naboen eiendommen i flere tomter, gjelder en annen vurdering. De nye tomtene har ikke veirett bare fordi den opprinnelige eiendommen hadde det. Kommunen krever etter plan- og bygningsloven § 27-4 at byggetomten før oppretting eller bygging er sikret lovlig adkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel, eller adkomst ved tinglyst dokument eller på annen måte som kommunen godtar. Et kommunalt vedtak gir imidlertid ikke noen rett over annen manns grunn, og kommunen kan kreve at retten er avklart først.
Det finnes tre veier til en rett:
- Avtale med grunneieren, helst skriftlig og tinglyst.
- Vedtak i veilaget. Etter veglova § 55 kan veilaget gi vilkårsbundet vegrett til nye brukere og trekke den tilbake.
- Avgjørelse fra jordskifteretten. Etter veglova § 53 kan jordskifteretten gi rett til å bruke en vei som allerede ligger der, mot vederlag, hvis det klart er til mer nytte enn skade. Vederlaget kan omfatte en forholdsmessig del av utgiftene til anlegg og vedlikehold.
fra én bolig til fire
Nadia Strand eier en tomt med et enebolighus. Veien til huset går over Gunnar Eides eiendom, og hun har tinglyst veirett «til bolig». Nadia river huset og bygger fire leiligheter. Hun regner med at det blir åtte til ti biler per dag mot dagens to.
Gunnar skriver at han ikke godtar den økte belastningen. Nadia svarer at hun fortsatt bruker veien til boliger. Spørsmålet er om dette er en ny bruk. Et dokument som gjelder «bolig» i entall, taler for at det var én bolig som var forutsatt. En firedobling av trafikken, med flere kjøretøy som kommer og går, taler for at bruken går ut over retten. Nadia kan prøve å løse saken ved å tilby vederlag og et bidrag til vedlikeholdet, eller be jordskifteretten gi henne en utvidet rett. Gunnar kan ikke forhindre henne i å bygge, men han kan motsette seg bruken av veien utover det retten gir.
Økt bruk gir økt andel av vedlikeholdet
Brukes veien av flere, skal alle etter veglova § 54 bidra til vedlikeholdet i forhold til bruken. Fire leiligheter betaler mer enn en enebolig. Det kan være en del av løsningen: grunneieren kan godta flere boliger mot at den nye bruken tar sin del av regningen. Se også hva som gjelder for veirett generelt.
Kort oppsummert
- Veiretten gjelder for en bestemt eiendom og en bestemt bruk, og loven sier ingenting om at den vokser av seg selv.
- Å utvide veirett for nye boliger på samme eiendom går an hvis den økte bruken ikke er vesentlig tyngre enn det som var forutsatt.
- Nye eiendommer må ha egen rett ved avtale, vedtak i veilaget eller avgjørelse fra jordskifteretten.
- Kommunen krever sikret adkomst, men kommunens godkjenning gir ikke rett over naboens grunn.
- Økt bruk gir en større andel av vedlikeholdsutgiftene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.