Kan styret i velforeningen bruke penger uten å spørre medlemmene?
Styret i velforeningen kan bruke penger på løpende drift og på det årsmøtet har lagt inn i budsjettet, men ikke fritt. Større investeringer, nye lån og utgifter utenfor foreningens formål krever vanligvis at årsmøtet sier ja først. Styret har bare den myndigheten som følger av vedtektene og av årsmøtets vedtak. Loven har ingen egen regel for hvor mye styret i en frivillig velforening kan bruke, så vedtektene er det første du bør lese.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Det loven sier om styrets bruk av pengene
En velforening er en frivillig forening. For slike foreninger finnes det ingen egen lov som sier hva et styre kan bruke av kontoen. Reglene bygger på ulovfestet foreningsrett (alminnelige rettsprinsipper som ikke står i noen lov) og på det medlemmene selv har skrevet i vedtektene.
Utgangspunktet er at årsmøtet er foreningens øverste organ. Det vedtar budsjett, godkjenner regnskapet og velger styret. Styret leder foreningen mellom årsmøtene, og kan bare gjøre det som ligger innenfor formålet, vedtektene og de vedtakene årsmøtet har fattet. Pengene tilhører foreningen. De skal brukes til det medlemmene har betalt kontingent for, for eksempel vei, lys, felles bryggeanlegg eller dugnadsutstyr.
Mange velforeninger har en egen bestemmelse om hvem som kan disponere kontoen og opp til hvilket beløp. Står det noe slikt i vedtektene, er det den som gjelder.
Når styret i velforeningen kan bruke penger uten å spørre
Styret kan bruke penger uten egen avstemning når utgiften hører til den vanlige driften. Det gjelder blant annet:
- faste utgifter som forsikring, strøm til veilys, bankgebyr og regnskapsfører
- tiltak som årsmøtet allerede har dekket i budsjettet, for eksempel brøyting og grusing
- hasteutgifter for å hindre at noe tar skade, for eksempel å tette en lekkasje på et felles anlegg
Budsjettet er den viktigste rammen. Mindre avvik som styret ikke kunne forutse, regnes vanligvis som innenfor. Er det satt av 40 000 kroner til brøyting og vinteren koster 43 000, trenger ikke styret kalle inn til nytt møte for å betale regningen. Store eller varige avvik bør forklares for medlemmene så snart det er mulig.
Når årsmøtet må si ja først
Styret bør legge saken fram for årsmøtet, eller kalle inn til et ekstraordinært årsmøte, når utgiften
- er en investering som ikke ligger i budsjettet, som en ny bom, et lysanlegg eller et nytt uteområde
- krever at foreningen tar opp lån eller stiller sikkerhet
- ligger utenfor formålet i vedtektene
- bare kan dekkes ved å øke kontingenten eller kreve inn et engangsbeløp fra medlemmene
Det siste punktet er enkelt: kontingenten fastsettes vanligvis av årsmøtet, og et styre kan ikke pålegge medlemmene nye betalinger på egen hånd.
Hvor grensen går mellom daglig drift og større investering, avgjøres av vedtektene. Noen foreninger har satt en beløpsgrense, for eksempel at styret kan bruke inntil et fast beløp på ett enkelt tiltak. Står det ingenting, må styret vurdere hva som er vanlig i foreningen og hva medlemmene med rimelighet kan vente seg. Er det tvil, er det best å spørre.
styret i Solbakken hytteveiforening
Solbakken hytteveiforening har 60 medlemmer som betaler 1 500 kroner hver i året, til sammen 90 000 kroner. Årsmøtet har vedtatt et budsjett med 40 000 kroner til brøyting, 35 000 til grus og høvling, 8 000 til forsikring og administrasjon og 7 000 i reserve.
I november får styreleder Hilde Næss et tilbud på en ny bom ved innkjørselen. Prisen er 120 000 kroner, mer enn hele årets inntekter, og bommen er ikke i budsjettet. Styret kan ikke bestille den på egen hånd. Det kaller inn til ekstraordinært årsmøte og foreslår at hvert medlem betaler et engangsbeløp på 2 000 kroner, som til sammen gir 120 000.
To uker senere lekker det på pumpehuset. Reparasjonen koster 6 500 kroner. Her kan Hilde og de andre i styret bestille håndverker med en gang og ta pengene fra reserven på 7 000 kroner. Skaden vokser hvis de venter, og beløpet ligger innenfor det årsmøtet har satt av.
Hvis velforeningen er et sameie, og hva du kan gjøre som medlem
Noen velforeninger er ikke egne foreninger, men et sameie der hytteeierne eier veien eller anleggene sammen. Da gjelder sameigelova. Flertallet, altså de som eier mer enn halvparten, kan sette et styre, men først når det er fastsatt skrevne vedtekter om valg av styre og om hvilke avgjørelser styret kan ta (sameigelova § 6). Et flertallsvedtak kan heller ikke gå ut på urimelig kostnad (§ 4).
Resultatet er det samme som i en vanlig forening. Styret har den myndigheten medlemmene har gitt det, og ikke mer.
Som medlem kan du be om å se regnskap og budsjett og stille spørsmål på årsmøtet. Mange vedtekter gir et visst antall medlemmer rett til å kreve et ekstraordinært årsmøte. Mener du at et vedtak strider mot vedtektene, kan du lese mer om det i Kan årsmøtet vedta noe som strider mot vedtektene?. Styremedlemmer som bruker penger utenfor sine fullmakter, kan etter omstendighetene bli stilt til ansvar overfor foreningen for tapet.
Kort oppsummert
- Styret i en velforening kan bruke penger på vanlig drift og på det budsjettet dekker.
- Større investeringer, lån og utgifter utenfor formålet krever vedtak i årsmøtet.
- Det finnes ingen lov som regulerer frivillige velforeninger, så vedtektene og årsmøtets vedtak setter grensene.
- Er velforeningen et sameie, gjelder sameigelova med flertallsregler og krav til vedtekter.
- Som medlem kan du kreve innsyn i regnskapet og ta saken opp på årsmøtet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.