Kan én av søsknene bo fast på hytta vi eier sammen?
Nei, en sameier kan ikke bo fast på hytta på egen hånd. Retten etter sameigelova er å bruke hytta til det den er ment for og vanlig brukt til, og fast bosted tar hytta bort fra de andre i hele perioden. Det må avtales med de andre sameierne, normalt mot vederlag. Et flertall kan under visse grenser vedta at én får bruke hytta mer, men ikke så den fortrenger en sameier som trenger den, og ikke for lengre enn ti år.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva sameigelova gir hver sameier rett til
Etter sameigelova § 3 kan hver sameier bruke det som er felles til det det er ment for eller vanlig brukt til, og til annet som passer med tiden og forholdene. For en hytte betyr det fritidsbruk: helger, ferier og høytider.
Å bo fast er en annen bruk. Det tar hele hytta hele året, og de andre sameierne har like stor rett til å bruke den som den som flytter inn. Én sameier kan ikke ta over bruken for seg selv.
Hva et flertall kan vedta
Et flertall kan etter § 4 vedta styring og utnytting som passer med det hytta er ment for. Et flertallsvedtak må holde seg til det hytta er ment for. Fast bosted ligger utenfor vanlig fritidsbruk, så et slikt vedtak kan lett angripes. Å la én sameier bruke hytta mer enn de andre i en periode, mot vederlag, kan et flertall derimot vedta så langt grensene under holder.
Loven setter grenser. Et flertall kan ikke vedta bortleie for mer enn ti år. Det kan heller ikke vedta bortleie eller utlån for kortere tid hvis det blir en urimelig fortrengning av en sameier som i samme periode trenger hytta til den bruken den er ment for. Det samme gjelder om hytta overlates på annen måte. Fører vedtaket til skade for en sameier, skal hun ha erstatning for tapet.
Flertall er de som har mer enn halvparten av andelene (§ 7). Står det likt, avgjøres saken ved loddtrekning.
Vederlag for å bo på hytta
Loven har ingen fast pris for det å bo på hytta. Er det vedtatt at én sameier skal utnytte hytta, og ikke alle er med etter sin andel, skal vederlag for utnyttingsretten betales til sameiet og fordeles på andelene (§ 5 andre ledd). Beløpet må avtales eller fastsettes på annen måte.
Den som bor på hytta, bør også ta ansvar for utgifter som strøm, brøyting og vedlikehold som kommer av den økte bruken. Faste utgifter og skatter deles etter andelene i vanlig tid (§ 9).
Kommunen og planen for området
Flytter noen inn for godt, endres bruken av bygget fra fritidsbolig til bolig. Plan- og bygningsloven § 20-1 nevner varig bruksendring blant tiltakene som omfattes av byggesaksbestemmelsene. En hytte som er godkjent som fritidsbolig, kan ha vann- og avløpsløsninger, vei og brøyting som ikke er laget for helårsbruk, og planen for området kan sette grenser for helårsbolig.
Skatt og adresse er også en egen sak når en fritidsbolig blir fast bosted. Se hva det kan koste skattemessig i artikkelen om å gjøre hytte om til fast bosted.
Mikael og søstrene
Mikael, Camilla og Elin eier hver en tredjedel av en hytte ved Lillehammer etter moren. Mikael har mistet jobben i Oslo og vil flytte inn på hytta i et år. Camilla og Elin bruker hytta i vinterferien og noen helger.
Mikael kan ikke bare flytte inn. Camilla og Elin har til sammen to tredjedeler og dermed flertall. De kan vedta at Mikael får bruke hytta fast i ett år, forutsatt at det ikke fortrenger noen på en urimelig måte. Men begge søstrene trenger hytta i perioder, så et slikt vedtak er vanskelig å begrunne. Mikael og søstrene finner en løsning: han bor der fra mai til september mot 5 000 kroner i måneden, og hytta er ledig for søstrene i ferier og helger.
Beløpet fordeles som sameiets inntekt, med en tredjedel til hver. Mikael får dermed en tredjedel tilbake av det han betaler. Før han flytter inn, sjekker de med kommunen om bruken er tillatt.
Hva dere bør avtale
Skriv en avtale. Den bør si hvor lenge ordningen varer, hva Mikael betaler, hvem som tar vedlikeholdet, og hvordan avtalen kan sies opp. Sett også inn hvilke uker eller perioder de andre kan bruke hytta. Alternativt kan dere dele bruken etter sameigelova § 14, som lar hver sameier kreve at utnyttingen deles slik at han får bruke sin del for seg selv. Avgjørelsen gjelder i ti år hvis ikke kortere tid er satt.
Kort oppsummert
- En søsken kan ikke bo fast på hytta dere eier sammen uten at de andre går med på det.
- Sameigelova gir rett til fritidsbruk, ikke fast bosted.
- Et flertall kan vedta bortleie, men ikke for mer enn ti år, og ikke slik at en sameier fortrenges urimelig.
- Vederlag for å bo på hytta må avtales, og det skal betales til sameiet og fordeles på andelene.
- Fast bosted kan kreve tillatelse til bruksendring fra kommunen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.