Kan én søsken nektes å bruke hytta fordi han ikke betaler?

Retten til å bruke hytta følger eierandelen

Hver sameier har rett til å bruke det som eies sammen til det det er ment for (sameigelova § 3). Retten er avgrenset av andelen din og av at du ikke bruker det på en måte som er unødvendig eller urimelig til ulempe for de andre. Den er ikke avhengig av at du har betalt dine kostnader.

Flertallet kan vedta hvordan hytta skal styres og utnyttes (§ 4). Det gjelder bruksplan, vedlikehold og utleie. Vedtaket må likevel holde seg innenfor det hytta er ment for, og kan ikke stride mot loven. Ingen steder står det at et flertall kan frata en sameier bruksretten fordi han er på etterskudd.

Du kan altså ikke bytte lås og gi beskjed om at han ikke er velkommen. Gjør de andre det likevel, har de ingen støtte i loven for det.

Det finnes andre krav mot den som ikke betaler

Kostnadene deles etter andel: skatter, avgifter, forsikring og vanlige driftsutgifter (§ 9). Skylder en sameier sin del, har de andre et pengekrav på ham. Det følger de vanlige reglene for å kreve inn penger:

1. Send en skriftlig betalingsoppfordring med beløp, forklaring og frist.
2. Ta saken til forliksrådet hvis han ikke betaler.
3. Gå til tvangsfullbyrdelse når du har en dom eller forlik. Namsmannen kan da ta utlegg i det han eier, blant annet andelen i hytta.

Den som har lagt ut for en annen, kan også regne kravet med når sameiet gjøres opp. Skyldig beløp trekkes da fra utbetalingen hvis hytta selges eller andelen kjøpes ut.

Når en avtale kan si noe annet

Sameigelova gjelder bare så langt dere ikke har avtalt noe annet (§ 1). Har dere en skriftlig sameieavtale eller vedtekter, kan det stå at ubetalte bidrag gir rett til å stille bruk i bero, eller at bruksuker faller bort til gjelden er betalt. Slike bestemmelser kan fungere, men de må ikke være urimelige. En avtale kan settes til side helt eller delvis hvis det ville virke urimelig å gjøre den gjeldende (avtaleloven § 36).

Har dere ingen avtale, finnes det ikke noe i loven dere kan støtte dere på for å stenge noen ute. Da er pengekravet og eventuell oppløsning det dere har.

Misbruk av rådigheten er noe annet enn manglende betaling

Sameigelova har en egen regel om sameiere som misbruker rådigheten sin varig og trass i advarsler (§ 13). Retten kan da gi de andre rett til å løse ut andelen. Regelen gjelder tilfeller der noen bruker sameiet til skade eller ulempe for medeierne, for eksempel ved å skade tingen gjentatte ganger. Manglende betaling alene er et pengekrav, og loven nevner det ikke som misbruk. Hva som skal til, er omtalt i kan en sameier kastes ut av sameiet.

Dokumentasjon hjelper

Før dere tar skrittet til forliksrådet, lønner det seg å ha orden på tallene. Samle:

• regnskap eller kontoutskrifter som viser hva som er betalt og av hvem
• fakturaer og bilag for felles utgifter
• meldinger der den skyldige har erkjent gjelden eller lovet å betale
• en oppstilling av beløpet han skylder, med datoer

Det gjør saken enklere å legge frem, og det gjør det vanskeligere å bestride tallene.

Kort oppsummert

• Flertallet kan ikke nekte en sameier å bruke hytta fordi han ikke betaler. Loven har ingen slik regel.
• Skyldige kostnader er et pengekrav etter andelen, som kan inndrives gjennom forliksråd og namsmann.
• En sameieavtale kan avtale konsekvenser for manglende betaling, så lenge de ikke er urimelige.
• Hver sameier kan kreve oppløsning, også den som skylder penger.
• Misbruk av rådigheten etter § 13 krever noe mer enn manglende betaling.