Kan én sameier felle skog i jordsameiet uten de andre?
Nei, som hovedregel kan ikke én sameier hogge skog til salg i jordsameiet på egen hånd. Han kan bruke grunnen til det den vanligvis brukes til, men ikke mer enn andelen tilsier og ikke slik at det er urimelig for de andre. Hogst som ledd i felles drift avgjøres av et flertall regnet etter andel, og inntekten deles etter andel. Gammel bruk eller en avtale kan likevel gi den enkelte rett til å ta ut ved og virke til eget bruk.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva sameigelova sier om å felle skog i jordsameiet
Etter sameigelova § 3 har hver sameier rett til å bruke tingen til det den er ment for eller vanligvis brukt til, og til annet som passer med tiden og forholdene. I et jordsameie med skog er skogbruk en vanlig bruk. Det betyr ikke at hver enkelt kan hogge når han vil. Loven setter to grenser: ingen må bruke mer enn det som svarer til andelen sin, og ingen må bruke grunnen slik at det er unødvendig eller urimelig til ulempe for en medeier.
Felling av skog til salg er dessuten en måte å utnytte grunnen på som berører alle. Trærne er felles, og de som står igjen, påvirkes av hvor det hogges, hvor det kjøres og når. Derfor er hovedregelen at hogst for salg avgjøres sammen.
Når et flertall kan vedta hogst
Et flertall kan vedta hvordan grunnen styres og utnyttes, så lenge det ligger innenfor det den er ment eller egnet for (sameigelova § 4). Flertall betyr de som eier mer enn halvparten, og halvparten er nok når mindre enn halvparten stemmer imot (§ 7). Står det halvt mot halvt, avgjøres saken ved loddtrekning.
Vedtaket må ikke stride mot loven, ikke gå ut på urimelig kostnad og ikke gjøre grunnen om til noe annet. Flertallet kan heller ikke vedta å selge hele grunnen. En vanlig hogst for å skaffe penger til veivedlikehold eller til felles skogkultur ligger derimot innenfor det et flertall kan bestemme.
Har noen av sameierne stemt imot, kan de likevel være med i driften i forhold til sin andel, hvis de sier fra uten unødig opphold og senest tre uker etter å ha fått skriftlig melding om vedtaket (§ 5). Meldingen må opplyse om fristen. Blir ikke alle med etter sin andel, skal vederlag for utnyttingsretten betales til sameiet og fordeles etter andelene.
Når den enkelte kan ta ut skog uten vedtak
Loven nevner ikke bestemte mengder. Hva som er vanlig bruk, avhenger av hvordan sameiet har fungert. Er det gammel skikk at hver gård henter brensel, gjerdestolper eller virke til eget bruk i utmarka, kan det være dekket av § 3. Det samme gjelder hvis sameierne har en skriftlig avtale eller en bruksordning fra jordskifteretten som sier hvor og hvor mye den enkelte kan ta ut (jordskiftelova § 3-8).
En slik rett til eget bruk er noe annet enn å hogge store mengder til salg. Det er lett å bli enige om at ingen bryr seg om et lass ved i året. Gjelder det en hogst som gir penger og endrer skogens bestand, er det tryggest å legge saken fram for de andre.
Hva som skjer med pengene
Felles inntekt deles etter andel (sameigelova § 9). Det gjelder også tømmer som er solgt. Tar én sameier hele inntekten, har de andre krav på sin del.
Kommunen har også en rolle. Etter skogbrukslova § 8 kan kommunen nekte hogst eller sette vilkår hvis hogsten strider mot loven, reduserer eiendommens produksjonsgrunnlag vesentlig eller kan få uheldige virkninger for miljøverdiene. Kommunen kan i tillegg vedta at skogeiere i hele eller deler av kommunen skal melde fra om planlagt hogst, og meldingen skal da sendes senest tre uker før hogsten (§ 11). Hogst er altså ikke bare et spørsmål mellom sameierne.
Svein hogger alene
Svein, Gro og Halvard eier hver sin gård og har part i en utmarksteig. Svein har 40 prosent, Gro 35 og Halvard 25. En høst bestiller Svein en skogsmaskin og får hogd 120 kubikkmeter furu. Tømmeret gir 150 000 kroner i nettoinntekt, og han beholder pengene uten å si fra.
Gro og Halvard eier til sammen 60 prosent og kan kreve at Svein gjør opp. Inntekten skal deles etter andel: 60 000 kroner til Svein, 52 500 til Gro og 37 500 til Halvard. Svein har altså tatt 90 000 kroner som tilhører de andre. De kan kreve pengene tilbake, og erstatning for eventuelle skader på skog og vei etter hogsten.
Tenk i stedet at Svein hadde lagt saken fram, og at han og Halvard, som til sammen har 65 prosent, stemte for hogsten. Da kunne ikke Gro ha stanset den. Hun hadde fortsatt krav på sin andel av inntekten, og på erstatning hvis vedtaket gikk ut over bruken hennes (§ 4).
Hva du kan gjøre hvis noen hogger uten vedtak
Skriv først et krav om at hogsten stanses og at det legges fram regnskap. Er hogsten i gang, kan retten i en akutt situasjon treffe en midlertidig avgjørelse (midlertidig forføyning). En vedvarende uenighet om hvordan utmarka skal brukes, kan jordskifteretten løse med regler for bruken. Les mer om bruksordning i jordskifteretten.
Straffeloven § 351 om skadeverk rammer den som skader eller ødelegger en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen. Om en bestemt hogst kan straffes, avhenger av omstendighetene, og en tvist om hvem som har rett til å hogge, løses vanligvis som et sivilt krav.
Kort oppsummert
- Hogst for salg er ikke noe den enkelte sameier kan gjøre alene når han vil felle skog i jordsameiet.
- Hver sameier kan bruke grunnen til det den vanligvis brukes til, men ikke mer enn andelen og ikke til urimelig ulempe for andre (sameigelova § 3).
- Et flertall regnet etter andel kan vedta vanlig drift og hogst (§§ 4 og 7).
- Inntekten deles etter andel (§ 9), og kommunen kan nekte eller stille vilkår etter skogbrukslova § 8.
- Gammel bruk, avtale eller en bruksordning kan gi rett til å ta ut ved og virke til eget bruk.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.