Kan jeg pantsette eiendommen uten ektefellens samtykke?

Hovedregelen er at du rår over det du eier

Ekteskapet begrenser i utgangspunktet ikke retten din til å råde over det du eier, hverken det du eide ved giftermålet eller det du har ervervet senere (ekteskapsloven § 31). Du kan altså pantsette en eiendom du eier alene uten å spørre ektefellen.

Unntakene står i de neste paragrafene. De er laget for å hindre at den ene setter familiens hjem i fare uten at den andre vet om det.

Felles bolig krever skriftlig samtykke

Etter ekteskapsloven § 32 kan en ektefelle ikke uten skriftlig samtykke fra den andre pantsette, overdra eller forpakte bort en eiendom som brukes som felles bolig. Loven nevner også å inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for boligen. Kravet gjelder uavhengig av hvem som står på skjøtet, og det gjelder også når eiendommen er særeie.

Samtykket må være skriftlig. Muntlig «det går bra» holder ikke. Fordi pantedokumentet skal tinglyses, kontrollerer tinglysingsmyndigheten dette: dokumenter om disposisjoner som krever samtykke etter ekteskapsloven kan bare registreres når samtykket foreligger (tinglysingsloven § 13). Uten samtykke blir pantedokumentet nektet tinglyst, og banken får ikke den sikkerheten den har bedt om.

Regelen omfatter også andeler, aksjer og obligasjoner som leieretten til felles bolig er knyttet til, altså for eksempel en borettslagsandel. Se også pantsette felles bolig med ektefellens samtykke.

Når ektefellen nekter

Nekter ektefellen å samtykke, eller lar samtykke seg ikke skaffe innen rimelig tid, kan du be tingretten om å avgjøre saken. Retten skal gi tillatelse hvis den finner at den andre ektefellen ikke har rimelig grunn til å nekte. Avgjørelsen treffes ved kjennelse.

Det som teller, er om nektelsen er rimelig. Loven gir ingen liste over hva som er rimelig, så retten vurderer saken konkret. Lånets størrelse, hva pengene skal brukes til og hvor stor risikoen er for familiens bolig, er naturlige momenter i en slik vurdering.

Hva som skjer hvis pantsettelsen er gjort uten samtykke

Har en ektefelle handlet i strid med § 32, kan den andre kreve avtalen omstøtt ved dom (ekteskapsloven § 35). Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen, og senest ett år etter tinglysingen når avtalen gjelder fast eiendom. Fristene er korte, så en ektefelle som oppdager et pant i hjemmet, må handle raskt.

Begrensningene gjelder videre en stund etter et samlivsbrudd. Etter separasjon og skilsmisse gjelder reglene til det er avgjort hva som skal skje med eiendelen i oppgjøret mellom dere. Er eiendelen særeie, gjelder de bare fram til dere er separert eller skilt (§ 34).

Samboere og andre tilfeller

Ekteskapsloven § 32 gjelder ektefeller. Ekteskapsloven har ikke en tilsvarende samtykkeregel for samboere. I en utleggssak behandles samboere som ektefeller på ett punkt: er de samboere i et forhold som har vart i minst to år, eller har de, har hatt eller venter barn sammen, kan namsfogden ta utlegg i en ideell halvdel av felles bolig ervervet under samlivet, selv om bare den ene er registrert som eier, med mindre et annet eierforhold blir sannsynliggjort (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13).

Vanlig innbo i det felles hjemmet og gjenstander som er bestemt til bruk for barna kan heller ikke pantsettes uten samtykke fra den andre ektefellen (§ 33). For innbo krever loven samtykke, men sier ikke at det må være skriftlig.

Kort oppsummert

• Du kan som hovedregel pantsette det du eier uten å spørre ektefellen.
• Brukes eiendommen som felles bolig, kreves skriftlig samtykke fra ektefellen, uansett hvem som eier den.
• Uten samtykke kan pantedokumentet nektes tinglyst, og ektefellen kan kreve avtalen omstøtt.
• Nekter ektefellen uten rimelig grunn, kan tingretten gi tillatelse.
• Reglene gjelder ektefeller og ikke samboere, og de gjelder ikke eiendom som ikke er felles bolig.