Kan nettselskapet legge jordkabel over tomta mi uten avtale?
Nei, nettselskapet kan ikke legge jordkabel over tomta di uten at du har samtykket eller at det foreligger et ekspropriasjonsvedtak. Konsesjon etter energiloven gir tillatelse til å bygge og drive anlegget, men retten til å bruke din grunn må komme fra avtale eller ekspropriasjon. Oreigningslova nevner kraftliner og andre elektriske anlegg blant formålene det kan eksproprieres til. Du må tåle varslede forundersøkelser, og du har krav på vederlag fastsatt ved skjønn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Konsesjon er ikke det samme som rett til grunnen din
Etter energiloven § 3-1 kan anlegg for omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi ikke bygges, eies eller drives uten konsesjon. Det er en offentlig tillatelse til selve anlegget. Den sier hvem som får bygge og drive, og på hvilke vilkår.
Eiendomsretten din blir ikke flyttet av den grunn. Skal en jordkabel ligge i din grunn, må selskapet ha en rett til det. Den kan komme på to måter: du skriver under på en avtale (ofte kalt ledningsrett eller kabelrett), eller selskapet får et vedtak om ekspropriasjon. Har du verken avtalt noe eller fått et slikt vedtak, mangler selskapet rett til å grave på tomta.
Når ekspropriasjon kan bli aktuelt
Oreigningslova § 2 lister opp hva det kan eksproprieres til. Der står blant annet kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg. Kongen kan vedta eller samtykke til inngrepet, og etter § 5 kan et departement eller et annet organ få fullmakt til å gjøre det.
Loven setter en høy terskel. Vedtak eller samtykke kan ikke gis uten at det må regnes med at inngrepet utvilsomt gir mer nytte enn skade. Står det hus på grunnen, eller er det dyrket jord, bør ekspropriasjon bare skje når det ikke finnes noen annen tjenlig grunn, eller når fordelene ved akkurat denne eiendommen er så mye større at de må veie tyngst (§ 7). Du kan dessuten kreve at inngrepet også omfatter grunn og bygninger som ville miste mye av verdien hos deg (§ 8).
Saksgangen, steg for steg
Søknaden skal så langt råd er si hvem inngrepet rammer og hva det går ut på, og den skal ha kart eller skisse over området (oreigningslova § 11). Før saken avgjøres, skal alle som rammes få uttale seg, og partene kan bli oppfordret til å forsøke å komme til enighet (oreigningslova § 12). Vedtaket skal begrunnes.
Fra du har fått uttale deg, kan du ikke rå rettslig over eiendommen eller gjøre noe som hindrer eller fordyrer inngrepet uten søkerens samtykke. Gjør du det, trekkes skaden i vederlaget (§ 28). Det betyr at du ikke bør sette i gang et byggeprosjekt akkurat langs den planlagte traseen og forvente å få det kompensert.
Skjønn om vederlag må kreves innen ett år, ellers faller vedtaket bort (§ 16).
Forundersøkelser og oppstart før skjønnet
Selv om du ikke har gått med på kabelen, må du tåle oppmåling, utstikking og andre forundersøkelser. Du skal varsles før de starter, og løyvet skal si når de kan gjøres (oreigningslova § 4). Gjør undersøkelsene skade eller ulempe, har du krav på skadebot.
Selskapet kan også få samtykke til å sette i gang før skjønnet er rettskraftig. Dette kalles forhåndstiltredelse, og vilkårene står i oreigningslova § 25. Er det ikke krevd skjønn, kan samtykke bare gis i særlige tilfeller, og søkeren får en frist på høyst tre måneder til å kreve skjønn. På krav fra en av partene skal samtykket gjøres betinget av at søkeren betaler et forskudd på vederlaget.
Hamid og kabelen langs gjerdet
Hamid Rahimi får brev fra nettselskapet. Det skal legge 45 meter jordkabel diagonalt over hagen, og tilbyr 25 000 kroner mot at han signerer en kabelrett. Hamid svarer at han ikke vil skrive under før han har sett kartet og forstått hvilken stripe som blir berørt. Han ber også om å få vite om det finnes en trasé langs gjerdet mot veien.
Selskapet svarer at traseen langs veien er dyrere. Selskapet søker så om ekspropriasjon. Hamid får søknaden til uttalelse og peker på at hagen er prydhage rundt huset, og at en alternativ trasé finnes. Han sier ikke nei til kabelen som sådan, men krever at inngrepet blir lagt der det skader minst, og at vederlaget settes ved skjønn hvis de ikke blir enige. Selskapet har ingen rett til å begynne å grave i hagen hans før avtalen er underskrevet, eller før det foreligger vedtak med tillatelse til å sette i gang.
Hva du får i vederlag
Vederlaget skal dekke verdien av det som avstås, pluss skade og ulempe på resten av eiendommen. Det beregnes etter ekspropriasjonserstatningslova. Er rettigheten ikke tidsavgrenset, fastsettes det som én sum én gang for alle (oreigningslova § 22). For lavspente kraftlinjer holdes skjønnet av jordskifteretten, ellers som hovedregel av tingretten.
Kort oppsummert
- Jordkabel uten avtale krever et ekspropriasjonsvedtak. Konsesjon etter energiloven § 3-1 gir ikke rett til å bruke grunnen din.
- Kraftliner og andre elektriske anlegg står på listen i oreigningslova § 2, men loven krever at inngrepet utvilsomt gjør mer nytte enn skade.
- Du må tåle varslede forundersøkelser, og du har krav på skadebot hvis de gjør skade.
- Selskapet kan få samtykke til å starte før skjønnet er endelig, men da kan du kreve forskudd på vederlaget.
- Vederlaget fastsettes ved skjønn hvis dere ikke blir enige.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.