Kan naboen nekte meg å sette opp gjerde i grensen?
Nei, naboen kan som hovedregel ikke nekte deg å sette opp gjerde. Loven gir deg rett til å ha gjerde mot naboeiendommen når du betaler det selv. Gjerdet må likevel ikke være farlig, ikke skjule grensemerker og ikke være en unødvendig eller urimelig ulempe for naboen. En avtale eller en annen særlig rett, for eksempel en veirett, kan også sette grenser.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Mange stiller spørsmålet etter at naboen har sagt «jeg vil ikke ha gjerde der» og oppfatter det som et veto. Loven gir naboen ingen slik rett, men den gir deg heller ikke fritt spillerom.
Retten til å gjerde når nabo nekter gjerde
I grannegjerdelova står det at en nabo har rett til å ha gjerde mot naboeiendommen når han kostar det selv. Det er hele vilkåret. Du trenger ikke naboens samtykke, og han kan ikke kreve at du lar være.
Retten henger sammen med kostnaden. Siden du betaler alt selv, er det ikke noe naboen kan protestere på økonomisk. Vil du at han skal være med på kostnadene, gjelder egne regler, som vi kommer tilbake til lenger ned.
Hva gjerdet ikke kan være
Retten til å gjerde gjelder gjerder som holder seg innenfor lovens krav. Det er fire sperrer å kjenne til.
Gjerdet skal lages og vedlikeholdes slik at det ikke er farlig for folk eller husdyr. Et gjerde som er farlig, kan du ikke ha, og det kan heller ikke avtales bort.
Det skal ikke skjule eller skade et delemerke, altså et merke som viser eiendomsgrensen.
Gjerdet skal heller ikke være unødvendig eller urimelig til ulempe eller skade for naboeiendommen. Her er det en skjønnsmessig vurdering. At gjerdet stenger for utsikten litt mer enn naboen liker, er ikke automatisk urimelig, men et gjerde som er unødvendig høyt eller tett i forhold til formålet, kan komme i fare.
Til slutt har loven en plasseringsregel. Gjerdet skal stå i grenselinjen, ikke lenger inn på naboens grunn enn på din egen, og høyst 0,5 meter inn. Reglene om gjerdeplikt mellom naboer utdyper dette.
Når avtaler og andre rettigheter går foran
Grannegjerdelova gjelder bare når ikke andre særlige rettsforhold går foran, og en avtale om gjerdeordning går foran lovens regler. Har dere en gammel avtale om gjerdehold, må du først se hva den sier. En avtale kan begrense hva du kan sette opp, og den kan også binde deg til å holde et gjerde.
Det samme kan gjelde en rett som naboen har i din eiendom, for eksempel en tinglyst veirett eller gangrett. Et gjerde som stenger veien, vil kunne komme i strid med slike rettigheter. Gjerdeloven gir ikke rett til å ha et gjerde som er i strid med andre lover eller vedtekter gitt med hjemmel i lov.
Kommunen kan dessuten ha vedtekter som forbyr visse typer gjerde eller gir regler om hvordan gjerder skal se ut. Loven nevner også at gjerdehold langs offentlig vei og jernbane faller utenfor den. Står eiendommen din mot en slik vei, gjelder andre regler.
Hvem betaler når gjerdet gagner begge?
Det du har rett til alene, kan du altså sette opp selv på egen regning. Men hvis et gjerde er til nytte for begge eiendommene, kan du kreve at naboen er med på gjerdeholdet. Vilkåret er at det er klart at den samlede nytten for begge eiendommene er større enn kostnaden. Er vilkåret oppfylt, bærer hver nabo som utgangspunkt halvparten.
Er vilkåret ikke oppfylt, står du alene om regningen. Naboen kan da ikke nekte deg gjerdet, men du kan heller ikke kreve penger av ham. Se mer om kostnadsdelingen.
Tobias og hundegjerdet
Tobias har kjøpt et hus og vil sette opp et 1,2 meter høyt gjerde mot naboen Zainab for at hunden ikke skal løpe ut. Zainab sier hun ikke vil ha noe gjerde. Hun synes det blir stengt og vil heller ha en åpen hekk.
Tobias leser lovteksten. Siden han betaler selv, trenger han ikke Zainabs samtykke. Han sjekker at gjerdet blir satt i grenselinjen, at det ikke skjuler grensemerkene, og at det ikke er farlig. Han leser også skjøtet sitt og ser at det ikke ligger noen veirett eller andre rettigheter langs grensen. Han ser på kommunens nettsider og finner ingen vedtekter som hindrer et slikt gjerde. Så setter han opp gjerdet og betaler alt.
Hvis Zainab mener at gjerdet er til urimelig ulempe, kan hun ta det opp. Men innvendingen må gjelde noe konkret ved gjerdet. At hun helst vil ha en annen løsning, er ikke nok.
Hvis naboen fortsatt protesterer
Er dere uenige om gjerdet er lovlig, kan hver av dere bringe spørsmålet inn for jordskifteretten. Den avgjør spørsmål om gjerdehold, enten som egen sak eller sammen med en jordskiftesak. Det kan lønne seg å prøve mekling først, og jordskifteretten skal også selv vurdere om mekling kan føre til en minnelig løsning. Hva det koster å føre en sak, står i artikkelen om kostnader i jordskifteretten.
Kort oppsummert
- Naboen kan i hovedsak ikke nekte deg å sette opp gjerde. Du har rett til å ha gjerde mot naboeiendommen når du betaler det selv.
- Gjerdet må ikke være farlig, ikke skjule grensemerker og ikke være unødvendig eller urimelig til ulempe.
- Avtaler, tinglyste rettigheter og kommunale vedtekter kan sette grenser for hva du kan sette opp.
- Vil du ha naboen med på kostnadene, må det være klart at den samlede nytten er større enn kostnaden.
- Tvist avgjøres av jordskifteretten.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.