Den korte versjonen for de fleste

For de aller fleste hagegjerder er svaret befriende enkelt: Nei, du trenger ikke tillatelse. Plan- og bygningsloven har unntak for små og enkle tiltak, og et åpent gjerde inntil 1,5 meter faller normalt inn under disse. Du kan altså gå rett til byggevareutsalget og sette opp et stakittgjerde rundt hagen uten å sende en eneste søknad.

Når trenger du likevel tillatelse?

Det er fire situasjoner der du bør stoppe opp og sjekke nærmere:

1. Gjerdet er høyere enn 1,5 meter. Over denne høyden er du ikke lenger trygt innenfor unntaket, og søknadsplikt kan inntre.

2. Gjerdet er tett og tungt. En solid plankevegg, en mur eller en støyskjerm regnes ikke som "lett gjerde". Slike konstruksjoner kan kreve søknad selv om de er lavere enn 1,5 meter, fordi de virker som en bygning eller skjerm snarere enn et vanlig gjerde.

3. Gjerdet ligger i frisiktsonen mot vei. Står gjerdet nær en avkjørsel eller et veikryss, kan det hindre sikten for trafikanter. Da gjelder ikke unntaket fritt, og kommunen kan stille krav til høyde og plassering. Et gjerde som sperrer sikten kan være ulovlig selv om det er lavt.

4. Reguleringsplanen sier noe annet. Den lokale reguleringsplanen kan ha egne regler om gjerder, og disse går foran de generelle unntakene. Noen steder kreves søknad for alle gjerder, andre steder er det forbud mot bestemte typer.

Et illustrerende eksempel

Tre naboer i samme gate ville sette opp gjerde, men endte i tre ulike situasjoner:

  • Nina satte opp et 1,3 meter høyt flettverksgjerde midt i hagen, langt fra veien. Hun trengte ingen tillatelse – klassisk unntak.
  • Ole ville ha en 1,8 meter høy tett trevegg mot naboen. Den var både høy og tett, så han måtte sende byggesøknad og nabovarsel.
  • Petter ville ha et 1,4 meter gjerde ut mot innkjørselen, men det lå i frisiktsonen mot veien. Kommunen krevde at gjerdet ikke hindret sikten, så Petter måtte tilpasse høyden og plasseringen.

Tre naboer, tre forskjellige svar – derfor er det alltid lurt å sjekke før du graver det første hullet.

Steg for steg: slik sjekker du

  1. Ring kommunens byggesaksavdeling. Spør konkret: "Jeg vil sette opp et gjerde på X meter, av denne typen, her på tomta – trenger jeg å søke?" De svarer gjerne.
  2. Se på reguleringsplanen. Den finner du på kommunens nettsider eller ved henvendelse. Let etter bestemmelser om gjerde og innhegning.
  3. Vurder sikt mot vei. Tegn inn hvor gjerdet skal stå i forhold til avkjørsel og kryss.
  4. Avgjør om du må søke. Er du innenfor unntaket, kan du sette i gang. Hvis ikke, send byggesøknad med nabovarsel.

Husk meldeplikten

Selv når et gjerde er unntatt søknad, kan det være at du må melde fra til kommunen om hva du har satt opp og hvor, slik at kommunen kan oppdatere kart- og eiendomsdata. Dette er en enkel beskjed, ikke en søknad, men ikke glem den.

Hva med naboens samtykke?

Tillatelse fra kommunen og samtykke fra naboen er to forskjellige ting. For et gjerde på din egen side trenger du verken kommunens tillatelse (hvis du er innenfor unntaket) eller naboens samtykke. Vil du derimot ha gjerdet i selve grensen, må du bli enig med naboen, siden det da også står på hans grunn.

Hva skjer hvis du bygger uten å søke når du burde?

Setter du opp et søknadspliktig gjerde uten å søke – for eksempel en høy, tett trevegg – risikerer du at kommunen senere krever at du søker i ettertid, eller i verste fall river det. Hvis søknaden da blir avslått fordi gjerdet bryter en regel, kan du ende med å måtte fjerne hele konstruksjonen for egen regning. Det er en dyr lærepenge. Derfor er den lille telefonen til kommunen på forhånd vel verdt det: Den koster deg fem minutter, men kan spare deg for å rive et gjerde du nettopp har brukt tid og penger på.

Forskjellen på gjerde og levegg

Det er nyttig å skille mellom et gjerde og en levegg. Et gjerde markerer grensen og holder dyr eller barn på rett side. En levegg er en tett skjerm som først og fremst skal hindre innsyn eller gi le. Leveggen regnes ofte som et eget tiltak med egne regler for høyde, lengde og avstand, og kan kreve søknad selv om et tilsvarende åpent gjerde ikke ville gjort det. Vil du skjerme uteplassen mot innsyn, er det altså lurt å spørre kommunen om det du planlegger regnes som gjerde eller levegg – reglene er ikke helt like.

Et eksempel som viser hvor lett man tar feil

Lena ville sette opp en skjerm rundt terrassen for å slippe innsyn fra naboblokka. Hun trodde et to meter høyt, tett trepanel rundt hele uteplassen var "bare et gjerde" og dermed søknadsfritt. Da hun ringte kommunen for sikkerhets skyld, fikk hun vite at dette i praksis var en levegg, og at både høyden, lengden og plasseringen hadde betydning for om hun måtte søke. Hun endte med å tilpasse skjermen til reglene for levegg, slik at hun slapp søknad. Lærdommen: Det som føles som et selvfølgelig "lite gjerde", kan juridisk være noe ganske annet. En telefon til kommunen koster ingenting og avklarer alt.

Husk reguleringsplanen igjen

Det tåler å gjentas: Selv om de generelle reglene sier at gjerdet ditt er søknadsfritt, kan den lokale reguleringsplanen ha egne bestemmelser som går foran. Noen boligfelt har for eksempel krav om at alle gjerder skal være av samme type og høyde, for at området skal se enhetlig ut. Sjekk derfor alltid planen for nettopp din eiendom før du konkluderer med at du slipper søknad. Det er kjedelig å oppdage en spesialregel etter at gjerdet allerede står.

Kort oppsummert

Et lett gjerde eller hekk inntil 1,5 meter er normalt unntatt søknad etter plan- og bygningsloven, så de fleste hagegjerder krever ingen tillatelse. Men høye gjerder, tette og tunge gjerder, gjerder i frisiktsonen mot vei, og områder med egne regler i reguleringsplanen kan kreve søknad. Ring kommunen og sjekk reguleringsplanen før du setter i gang, og husk eventuell meldeplikt etterpå.