Den enkle hovedregelen

Grannegjerdelova bygger på et grunnprinsipp: Enhver har rett til å ha gjerde mot naboen sin når man dekker kostnaden selv. Med andre ord – ønsker du et gjerde, kan du sette det opp på din egen eiendom, betale for det, og naboen kan ikke nekte deg, så lenge gjerdet ellers er lovlig.

Et "grannegjerde" (også kalt gjerde mellom naboeiendommer) er et gjerde som står i eller langs grensen mellom to tomter. Det kan være et tregjerde, et flettverksgjerde, et stakitt eller for den saks skyld en hekk som fungerer som gjerde.

Hvor kan gjerdet stå?

Du har full rett til å sette opp gjerdet helt på din egen side av grensen. Da bestemmer du alene. Et eksempel: Anne vil ha et stakittgjerde rundt hagen. Hun setter det opp 20 centimeter inne på sin egen tomt. Naboen Sverre har ingenting han skulle ha sagt – gjerdet står på Annes grunn, og hun betaler selv.

Vil du ha gjerdet i selve grensen, slik at det står delvis på begge tomter, må du bli enig med naboen, fordi det da også står på hans grunn. Mange naboer gjør nettopp dette og deler gjerne på kostnaden, men det forutsetter avtale.

Trenger jeg tillatelse fra naboen?

Nei, ikke for et gjerde på din egen side. Du trenger heller ikke samtykke fra naboen for å bestemme deg for å ha gjerde. Men hvis du vil at naboen skal betale en del av gjerdet, er det en annen sak – det handler om gjerdeplikt, som du kan lese mer om i en egen artikkel.

Hva med kommunen?

Et åpent, lett gjerde eller en hekk inntil 1,5 meter er normalt unntatt søknad etter plan- og bygningsloven. Men det finnes viktige forbehold:

  • Sikt mot vei. Står gjerdet nær en vei eller et veikryss, kan det ikke hindre sikten i frisiktsonen (det området der trafikanter må kunne se hverandre). Et høyt, tett gjerde i et kryss kan være ulovlig selv om det er lavt nok ellers.
  • Reguleringsplanen. Den lokale reguleringsplanen kan ha egne regler om gjerder som går foran de generelle unntakene. Sjekk alltid hva som gjelder for din eiendom.
  • Tette, tunge gjerder. Et solid plankegjerde, en støyskjerm eller en mur regnes ikke som "lett gjerde" og kan kreve søknad.

Steg for steg

  1. Finn grensen. Vet du ikke nøyaktig hvor grensen går, bestill grensepåvisning fra kommunen eller Kartverket. Dette unngår krangel senere.
  2. Sjekk reguleringsplanen. Ring kommunen og spør om det er spesielle gjerderegler for din tomt.
  3. Vurder siktforhold. Skal gjerdet stå nær vei eller kryss, sjekk frisiktkravene.
  4. Snakk med naboen. Selv om du har rett til gjerdet på egen tomt, er en kort prat god folkeskikk og demper konflikt. Kanskje naboen vil dele kostnaden og ha det i grensen.
  5. Sett opp gjerdet – på din side hvis du gjør det alene, eller i grensen hvis dere er enige.

Et praktisk eksempel

Familien Hansen ville skjerme hagen for innsyn. De ville egentlig ha et to meter høyt tett plankegjerde. Etter en telefon til kommunen oppdaget de at et gjerde over 1,5 meter og av tett type kunne kreve søknad, og at det dessuten lå nær en frisiktsone mot innkjørselen. Løsningen ble et gjerde på 1,5 meter med litt luft mellom plankene, plassert lenger fra veien. Da slapp de søknad, og naboforholdet forble godt.

Hekk i stedet for gjerde?

Mange velger en hekk i stedet for et gjerde. En hekk regnes ofte i samme bane som gjerde når den fungerer som innhegning, og inntil 1,5 meter er den normalt unntatt søknad på samme måte. Men husk at en hekk vokser. Den kan fort bli høyere enn du planla, og en hekk som skygger for naboens hage eller hindrer sikten mot veien, kan skape konflikt. Klipp hekken jevnlig, og hold den på din egen side av grensen, så slipper du krangel om greiner som henger over.

Hva med å fjerne et gammelt gjerde?

Det hender at det allerede står et gammelt gjerde i grensen som dere er usikre på hvem som eier. Før du river det, bør du avklare med naboen. Står gjerdet i grensen, er det sannsynligvis et felles anliggende, og du kan ikke bare fjerne det på egen hånd. Et eksempel: Jon ville bytte ut et morkent gjerde, men gjerdet sto i grensen og naboen mente det var felles. De ble enige om å dele kostnaden på et nytt gjerde, og alt ble løst i minnelighet. Hadde Jon revet det uten å spørre, kunne det blitt en unødvendig konflikt.

Hva med dyrehold og barn?

En av de vanligste grunnene til at folk ønsker gjerde, er å holde noe inne eller ute – en hund, høner, eller småbarn som ikke skal løpe ut i veien. Her er gjerderetten din ekstra praktisk: Du kan sette opp et gjerde på egen tomt for å skjerme barna eller holde hunden trygt, uten at naboen kan motsette seg det. Husk likevel at gjerdet skal være forsvarlig satt opp, slik at det ikke utgjør en fare. Et eksempel: Småbarnsfamilien Berg satte opp et 1,2 meter høyt gjerde mot veien for at toåringen ikke skulle springe ut i trafikken. Gjerdet sto på deres egen tomt, var lavt nok til å være unntatt søknad, og hindret ikke sikten – en helt grei løsning som ga ro i hverdagen.

Et lite tips om materialvalg

Når du først skal sette opp gjerde, tenk gjennom materialvalget. Et trykkimpregnert tregjerde er rimelig, men trenger jevnlig vedlikehold. Et flettverksgjerde i metall er åpent og holder lenge. Et tett plankegjerde gir mest skjerming, men kan utløse søknadsplikt og kaster mer skygge. Velg ut fra hva du faktisk trenger gjerdet til – skal det markere grensen, skjerme for innsyn, eller holde dyr inne? Riktig materiale fra start sparer deg for bryderi senere.

Kort oppsummert

Du har rett til å sette opp gjerde mot naboen på din egen side og betale det selv (grannegjerdelova). Naboens tillatelse trengs ikke for gjerde på egen grunn, men skal gjerdet stå i selve grensen, må dere være enige. Et lett gjerde eller hekk inntil 1,5 meter er normalt unntatt søknad, men sjekk sikt mot vei og den lokale reguleringsplanen. Finn grensen nøyaktig først, og snakk med naboen for sikkerhets skyld.