Kan naboen nekte å felle treet fordi det betyr mye for ham?
Naboen kan nekte å felle treet bare hvis det er nevneverdig for ham eller for naturmangfoldet på stedet å beholde det. Det står i naboloven § 3. Et tre som gir viktig le eller skjerming, eller som er hjem for sjeldne arter, kan stå selv om det står for nær. Ren motvilje mot å miste treet er ikke nok til å si nei.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om unntaket
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneNaboloven § 3 åpner med et forbehold: kravet om å fjerne et tre gjelder ikke hvis det er «nemnande» (nevneverdig, altså av betydning) for eieren eller for naturmangfoldet på stedet å ha treet stående. Er unntaket oppfylt, kan eieren si nei. Er det ikke oppfylt, må han rette seg etter kravet dersom de øvrige vilkårene i paragrafen er til stede.
De øvrige vilkårene er at treet står nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord hos deg enn en tredjedel av høyden, og at det er til skade eller særlig ulempe. Unntaket kommer altså inn bare når du allerede har et krav som ellers ville holdt. I praksis er det eieren som må forklare hvorfor treet har så stor betydning.
Hva som kan telle for eieren
Loven lister ikke opp hva som er nevneverdig. Det er en helhetsvurdering.
Treet kan ha en funksjon for eiendommen. Et tre som gir le mot sterk vind, skjerming mot innsyn fra en trafikkert vei eller skygge over en terrasse som ellers blir uutholdelig i sommervarmen, har en verdi som kan være vesentlig. Det samme gjelder et tre som holder en skråning på plass.
Treet kan ha en verdi som tomtens særpreg. Et gammelt, markant tre som gir tomten selve karakteren, kan veie tungt. Her er det en glidende skala, og en vanlig plantet gran blir neppe regnet på samme måte som et hundre år gammelt asketre.
Treet kan ha en personlig verdi, men det vil neppe holde alene. At eieren plantet treet til sønnens dåp gir et følelsesmessig argument. Loven bruker likevel ordet nevneverdig, og vurderingen er i hovedsak knyttet til nytte for eiendommen og naturen.
Naturmangfold som grunn
Tillegget om naturmangfold betyr at hensynet ikke bare er eierens private interesse. Gamle trær med hulrom, lav og sopp, trær som er yngle- eller hvilested for fugl eller flaggermus, og sjeldne treslag på stedet kan være grunn nok til at treet får stå, selv om det er til ulempe for naboen.
Eieren kan ikke bare påstå dette. Han bør kunne peke på konkrete forhold: at det er registrert arter, at det finnes hekkende fugl, eller at treet er en del av et større grønt belte. Slike opplysninger kan være lette å kontrollere for en kommunal naturforvalter. Er treet formelt fredet eller verneverdig, gjelder egne regler som kan gjøre at det ikke kan felles uten tillatelse, se fredede trær på tomta.
Hva som ikke er nok
Ordet «nemnande» setter en terskel. Følgende er sjelden nok:
- at naboen liker treet og er uenig i at det er til ulempe
- at det vil koste noe å felle det
- at naboen mener treet har stått der lenge før du kom
- at treet er pent, eller at han ikke har lyst til å gi etter for et krav
At treet har stått lenge, hjelper heller ikke i seg selv, for tredjedelsregelen gjelder også gamle trær. Hvis treet er blitt for høyt eller for nært etter hvert som det har vokst, kan du kreve det rettet uansett alder. Det er dessuten mulig å bli enige om en mindre inngripende løsning, som å kappe ned eller tynne ut kronen, uten å felle hele treet.
bjerka mot trappa
Selma bor i et eldre hus. På Dagnys tomt står en tolv meter høy bjerk, to meter fra Selmas inngangstrapp. En tredjedel av tolv meter er fire meter, så bjerka står for nær. Rennene tettes av frø og greiner, og trappen er glatt av råte og mose.
Dagny sier nei. Hun forklarer at bjerka er det eneste som skjermer stuevinduet hennes fra veien. Selma svarer at hun kan sette opp en hekk eller et gjerde i stedet. De får en skogkonsulent til å vurdere. Konsulenten finner ingen sjeldne arter, og treet har ingen særlig verdi som natur.
Dagnys argument om skjerming kan telle, men det er lett å erstatte med en hekk. De blir enige om at bjerka kappes til seks meter, noe som gjør at avstandskravet er oppfylt (to meter er en tredjedel av seks), og Dagny planter en lav hekk. Hadde Dagny ikke kunnet vise noen reell grunn til å beholde treet, kunne Selma krevd det felt.
Hvis kravet står i misforhold
Utenom unntaket i første ledd finnes det en egen regel i naboloven § 10. Selv om vilkårene i § 3 er oppfylt, kan retten gjøre unntak fra plikten til å rette når utgiftene eller tapet står i klart misforhold til nytten for deg. Du får da vederlag som ikke settes lavere enn skaden eller ulempen. Det er en snever regel, og den brukes ikke bare fordi felling koster noen tusen kroner.
Er uenigheten fastlåst, kan saken gå via mekling til forliksrådet. Les mer i spørsmålet om å ta nabokonflikten til forliksrådet.
Kort oppsummert
- Naboen kan nekte å felle treet bare hvis det er nevneverdig for ham eller for naturmangfoldet på stedet å beholde det.
- Nevneverdig kan være funksjon som le eller skjerming, eller at treet er hjem for sårbare arter. Ren motvilje er ikke nok.
- Eieren må som regel kunne forklare hvorfor treet har slik betydning. Unntaket kommer først inn når de øvrige vilkårene i § 3 er oppfylt.
- Å kappe eller tynne ut treet kan være et kompromiss som oppfyller kravet uten å felle det.
- Fredede eller verneverdige trær kan ha egne regler. Står kravet i klart misforhold til nytten, kan retten gjøre unntak mot vederlag til deg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.