Kan naboen holde griser eller sauer i boligfeltet?
Husdyr i boligfelt kan være lov eller ulovlig, avhengig av området og av hvor mye dyrene plager naboen. Naboloven § 2 forbyr det som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for naboeiendommen, og lukt, lyd og fluer fra griser i et rent boligfelt går ofte over det som må tåles. Reguleringsplanen kan i tillegg sette grenser for bruken av tomta, og dyreholdet må oppfylle kravene i dyrevelferdsloven. Noen få sauer på en stor tomt er noe annet enn en grisebinge ved nabogjerdet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Naboloven og tålegrensen for husdyr i boligfelt
Hovedregelen står i naboloven § 2: Ingen må ha eller gjøre noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendommen. Husdyr i boligfelt er et typisk tilfelle. Lukt fra gjødsel og dyr, lyd fra gris eller sau tidlig om morgenen og fluer om sommeren er ulemper som kan ramme naboene.
Loven har ingen liste over dyr som er tillatt eller forbudt. Spørsmålet er hva som er rimelig sett opp mot stedet. I et område med spredt bebyggelse og gårdsbruk må man tåle mer husdyrlukt enn i et tettbygd villastrøk, der alle har kjøpt tomt til bolig og hage. Jo mer boligpreget området er, jo mindre forventer naboene å bli plaget av produksjonsdyr. Les mer om grensen i tålegrensen i naboloven.
Hvor lenge dyreholdet har pågått, og om naboen kjøpte tomta med dyr allerede på plass, kan også spille inn i vurderingen. Er dyrene en ny ting etter at du flyttet inn, står du sterkere enn om de har vært der i tjue år.
Størrelsen på dyreholdet betyr mye. To sauer på en stor tomt som beiter om sommeren gir lite ulempe. Fem griser i en bod ved nabogjerdet gir mye.
Hva reguleringsplanen sier
De fleste boligfelt har en reguleringsplan med bestemmelser om hva området kan brukes til. Er tomta regulert til bolig, kan planen tale mot å drive dyrehold der. Planene er ulike, så du må se på akkurat din. Kommunen kan vise deg planen og bestemmelsene, og de ligger vanligvis også i kommunens kartløsning på nett.
Bygger naboen et dyrehus, en bod eller et skur til dyrene, kan det også være et tiltak som krever søknad etter plan- og bygningsloven. Se plan- og bygningsloven. Slike tiltak skal dessuten varsles til naboene, og i tillegg krever naboloven § 6 at den som setter i gang noe som kan bli til ulempe for naboen, varsler i rimelig tid på forhånd.
Dyrevelferdsloven stiller egne krav
Dyrevelferdsloven gjelder uavhengig av hva naboene mener. Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak, og kan i grove tilfeller eller ved gjentatte overtredelser ilegge forbud mot aktiviteter som omfattes av loven (dyrevelferdsloven §§ 30 og 33). Ser du at dyrene har det dårlig, kan du melde fra til Mattilsynet. Det er et eget spor ved siden av nabokonflikten. Mer finner du i dyrevelferdsloven.
Slik går du frem hvis dyrene plager deg
Begynn med å snakke med naboen. Noen vil ikke ha ant om at lukten kommer langt. Foreslå konkrete tiltak: flytt innhegningen lenger fra grensen, tøm møkk oftere, begrens antall dyr. Et liknende spørsmål om lukt og røyk fra naboens hage er behandlet i hva hvis naboen griller og røyken kommer inn.
Hjelper ikke samtalen, skriv ned når plagene oppstår og følg opp skriftlig. Ta bilder av innhegningen og noter hvilke dager lukten er verst, og når fluene kommer. Spør også andre naboer om de merker det samme, for flere uavhengige observasjoner gjør saken lettere å vurdere. Kontakt deretter kommunen om reguleringsplanen og eventuelt bruken av eiendommen, og Mattilsynet hvis dyrevelferden er dårlig. Har du lidd et økonomisk tap, gir naboloven § 9 rett til erstatning for tap som skyldes brudd på § 2, uavhengig av om naboen har skyld. Kravet kan imidlertid falle bort eller bli satt ned hvis du burde ha sagt fra tidligere. Se naboloven § 9.
grisene bak garasjen
Lena Berg bor i et villafelt som er regulert til bolig. Naboen Aleksander Dahl har kjøpt fire griser og satt dem i en innhegning bak garasjen, åtte meter fra Lenas terrasse. Etter en uke kjenner Lena en skarp lukt hver kveld, og om morgenen hører hun grynting fra klokken seks. Det er fluer på terrassen.
Lena skriver ned fire uker med observasjoner og snakker med Aleksander. Han mener dyrene er hans sak. Lena tar da kontakt med kommunen, som bekrefter at tomta er regulert til bolig. Hun sender også Aleksander et skriftlig varsel om at hun mener dyreholdet bryter naboloven § 2, og ber ham flytte dyrene innen to uker. Får hun senere et økonomisk tap som kan dokumenteres, har hun ventet kort tid, og det står seg godt hvis hun krever erstatning.
Kort oppsummert
- Husdyr i boligfelt vurderes etter tålegrensen i naboloven § 2: lukt, lyd og fluer må ikke være urimelig eller unødvendig til ulempe.
- Jo mer boligpreget området er, og jo flere dyr, desto lettere er det å nå grensen.
- Reguleringsplanen kan sette egne grenser, og du finner den hos kommunen.
- Dyrevelferdsloven gjelder uansett, og Mattilsynet fører tilsyn.
- Snakk med naboen først, dokumenter plagene og følg opp skriftlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.