Kan naboen fjerne en felles grensehekk uten å spørre meg?
Det kommer an på hvem som eier hekken. Står den helt på naboens tomt, er det hans hekk, og han kan i utgangspunktet fjerne den selv. Fungerer den derimot som felles grensegjerde, kan han ikke bare rive den: etter grannegjerdelova skal et gjerde som står fra før ikke legges ned med mindre vedlikeholdet koster mer enn nytten for begge eiendommene til sammen. Uenighet om gjerdet avgjøres av jordskifteretten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem eier hekken avgjør hva naboen kan gjøre
Før du svarer på om naboen kan fjerne en grensehekk, må du vite hvor hekken står og hva den er til for. Svaret er ikke det samme i alle tilfeller.
Står hele hekken på naboens egen tomt, hører den til ham. Da kan han i utgangspunktet klippe den ned eller rive den uten å spørre deg. Du kan ikke kreve at den blir stående, så lenge den ikke fungerer som felles gjerde mellom eiendommene.
Står hekken i selve eiendomsgrensen, er plantene ofte eid sammen av begge. Da kan ingen av dere ta bort noe som tilhører den andre. Fungerer hekken som skille mellom eiendommene, er den dessuten et grannegjerde, og da er det gjerdeloven som setter rammene.
Står hekken delvis på din tomt og delvis på hans, eller er det uklart hvor grensen går, bør dere få grensen fastslått først. Merker som viser grensen, er beskyttet. Er de borte, finner du mer i artikkelen om fjernede grensemerker.
Når en hekk regnes som grannegjerde
Gjerdeloven (grannegjerdelova) har ingen egen definisjon av hekk. Naboloven § 3 forutsetter likevel at en hekk kan regnes som grannegjerde: der står det at en hekk som må regnes som grannegjerde, ikke går inn under naboloven. Da er det gjerdeloven som gjelder, ikke tredjedelsregelen for trær.
Om en hekk er et gjerde, avgjøres ut fra hvordan den brukes. Er den plantet for å skille tomtene, står den i grensen, og har begge sider i praksis hatt nytte av den og vedlikeholdt den, taler det for at den er et grannegjerde. En hekk som er plantet inne på egen tomt for å skjerme hagen, er vanligvis ikke det.
Hva gjerdeloven sier om å legge ned et gjerde
Utgangspunktet står i gjerdeloven § 6: hver nabo har rett til å ha gjerde mot nabotomten når han betaler det selv. Det er altså fritt å sette opp gjerde på egen regning.
Å fjerne et gjerde som allerede står, er en annen sak. Paragraf 7 sier at et gjerde som er der fra før, ikke må legges ned med mindre vedlikeholdskostnaden er større enn nytten for begge eiendommene under ett. Det er ikke nok at den ene naboen mener nytten er liten for hans del. Nytten skal vurderes samlet.
Avtaler går foran loven. Har dere avtalt hvordan gjerdet skal holdes, gjelder avtalen (§ 1). En avtale om gjerdehold kan sies opp med ett års frist når det er gått minst ti år, eller etter at forholdene som avtalen bygde på, har endret seg vesentlig (§ 2). Lengre binding enn det kan som hovedregel ikke avtales.
Blir dere ikke enige, avgjør jordskifteretten spørsmål om gjerdehold, enten som egen sak eller i forbindelse med en jordskiftesak (§ 14). Retten kan også fordele kostnadene og bestemme hvordan gjerdet skal være.
Hvis naboen allerede har revet hekken
Har naboen fjernet en hekk som helt eller delvis tilhørte deg, eller som var felles, er det flere ting du kan gjøre. Ta bilder av stedet og av restene. Skriv ned når det skjedde og hva som sto der. Kontakt naboen skriftlig og krev at hekken settes opp igjen eller at du får erstatning for plantene og for en ny hekk.
Den som skader eller ødelegger en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, kan straffes for skadeverk etter straffeloven § 351. Det er en reell mulighet når naboen fjerner planter du eier sammen med ham, men det er sjelden den første veien å gå mellom naboer. Mekling og forliksråd er som regel mer treffende. Les mer i artikkelen om forliksrådet i nabosaker.
Vil du ha avgjort om hekken var et gjerde, og hvordan det skal gjenopprettes, kan du reise saken for jordskifteretten.
liguster i grensen mellom Selma og Gunnar
Selma Rahimi og naboen Gunnar Dahl har en lang ligusterhekk i eiendomsgrensen, plantet av tidligere eiere i 1998. Hekken er 24 meter lang. Begge klipper sin side hver sommer. Gunnar vil rive den og sette inn en ny garasjeport mot hagen, og skriver at han «bare fjerner det som er hans».
Selma svarer skriftlig at hekken står i grensen, at den har vært vedlikeholdt av begge, og at den er et grannegjerde. Hun peker på gjerdeloven § 7. Gunnar mener den ikke gjør noen nytte, men har ikke regnet på vedlikeholdskostnaden. Selma regner at hekken koster dem sammen rundt 1 500 kroner i året å klippe, og at den gir innsyn og vern for begge hager.
De blir ikke enige. Selma ber jordskifteretten avgjøre om hekken skal bli stående. Kostnaden er lav i forhold til nytten, og det er et sterkt argument for at hekken skal bli stående etter § 7. Hvilken løsning retten lander på, avhenger av hvordan den vurderer nytten for begge hager.
Slik går du frem
Spør naboen vennlig først, og be om å få vite planene skriftlig. Finn ut hvor grensen går. Ta bilder av hekken, helst fra begge sider, og noter hvem som har klippet og vedlikeholdt den. Foreslå en skriftlig avtale om hva som skal skje med hekken. Husk at en avtale går foran loven, og at den kan sies opp etter ti år med ett års varsel.
Kort oppsummert
- Står hekken helt på naboens tomt, kan han i utgangspunktet fjerne den selv.
- En felles grensehekk som fungerer som gjerde, kan ikke fjernes ensidig: et gjerde som står, skal ikke legges ned uten at vedlikeholdet koster mer enn nytten for begge eiendommene.
- Avtaler om gjerdehold går foran loven og kan sies opp med ett års frist etter ti år.
- Jordskifteretten avgjør tvister om gjerdehold og kan fordele kostnadene.
- Har naboen revet en felles hekk uten å spørre, kan du kreve den satt opp igjen eller erstattet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.