Hva sier loven?
Loven anerkjenner arbeid i hjemmet på tre måter, selv om det ikke gir noen direkte lønn:
1. Du deler felleseiet likt
Den som har vært hjemme, har bidratt like fullt til familien som den som hadde lønnsinntekt. Derfor deles felleseiet likt (§ 58) uavhengig av hvem som tjente pengene. Husarbeidet er allerede «betalt» gjennom at du får halvparten.
2. Du kan ha blitt medeier
Har du gjennom arbeid i hjemmet gitt den andre mulighet til å skaffe eiendeler – typisk den felles boligen – kan du ha blitt medeier i dem (§ 31 tredje ledd). Indirekte bidrag som husarbeid og barneomsorg regnes her som medvirkning til ervervet. Det betyr at du kan eie en andel selv om bare den andre står som eier.
3. Du kan ha krav på vederlag
Har du gjennom arbeid eller bidrag til familiens underhold i vesentlig grad økt verdien av den andres særeie – for eksempel pusset opp eller nedbetalt lån på en eiendom som er den andres særeie – kan du kreve vederlag (§ 73). Det skal en del til, men det er en reell mulighet.
Praktisk eksempel
Mette var hjemme med barna i 12 år mens Lars jobbet og nedbetalte boliglånet. Boligen står i Lars' navn. Mette har likevel krav på halvparten av nettoverdien fordi boligen er felleseie (§ 58) – og kan i tillegg ha blitt medeier gjennom sitt arbeid i hjemmet (§ 31 tredje ledd). Hadde boligen vært Lars' særeie, kunne Mette krevd vederlag for at hennes innsats økte verdien (§ 73).
Hva kan du gjøre nå?
- Ikke undervurder din egen innsats – arbeid i hjemmet teller fullt ut i et felleseieoppgjør.
- Var den andres eiendeler særeie? Da bør du vurdere et vederlagskrav (§ 73).
- Dokumentér oppgavefordelingen – den er relevant både for medeiendomsrett, vederlag og et eventuelt bidragskrav.