Kan de sende inkassovarsel selv om jeg bestrider kravet?
Ja, et inkassovarsel kan sendes selv om du tidligere har bestridt kravet. Men etter inkassoloven § 8 om god inkassoskikk skal bestridelsen din følges opp og vurderes før saken går videre for fullt.
Du har allerede forklart, både i e-post og telefon, at kravet er feil. Nå ligger det et inkassovarsel i postkassen likevel.
Hva er egentlig et inkassovarsel, og hva skal det inneholde?
Inkassovarselet er det formelle varselet kreditor eller kreditors inkassobyrå sender før en inkassosak igangsettes for alvor. Etter inkassoloven § 9 skal varselet være skriftlig og gi deg minst 14 dagers betalingsfrist før videre inkassoskritt tas. Varselet er altså en tidlig fase i prosessen, ikke selve inkassoinnkrevingen — det er ment å gi deg en siste sjanse til å gjøre opp for deg, eller til å si fra, før saken eskalerer videre. I praksis bør et forsvarlig varsel gjøre det mulig for deg å kjenne igjen kravet — hvem det opprinnelig gjelder, hva det stammer fra og hvor mye som kreves — nettopp fordi mange skyldnere ellers ville hatt vanskelig for å vite hva innkrevingen faktisk gjaldt. Er du usikker på hva kravet egentlig stammer fra, er det fullt legitimt å be avsenderen om en nærmere spesifikasjon før du bestemmer deg for hvordan du skal svare. Merk at en ny inkassolov er vedtatt og på vei, men den er ikke satt i kraft, så det er dagens, snart førti år gamle regelverk fra 1988 som styrer varselet du har fått.
Kan varselet sendes selv om jeg allerede har protestert på kravet?
Ja. Selve det å sende et inkassovarsel er ikke i strid med reglene bare fordi du har bestridt kravet tidligere — kreditor har som regel anledning til å forfølge sitt syn på saken videre gjennom det formelle varselløpet. Det som derimot følger av inkassoloven § 8 om god inkassoskikk, er at bestridelsen din ikke kan overses eller ignoreres i den videre behandlingen, selv om selve varselet i seg selv går ut som planlagt. Man kan altså tenke seg to spor som løper parallelt: det formelle varselsporet, som følger sine egne frister uansett, og realitetsvurderingen av om kravet i det hele tatt er riktig, som ikke skal stoppe opp bare fordi det formelle sporet går sin gang. Nettopp fordi disse to sporene lett kan blandes sammen i praksis, opplever mange skyldnere det som urettferdig at varselet kommer i det hele tatt — forklaringen ligger altså ikke i at bestridelsen din overses, men i at systemet er bygd med to atskilte lag.
Hva bør jeg gjøre når varselet kommer på et bestridt krav?
Send inn bestridelsen din på nytt, skriftlig, til avsenderen av varselet — ikke bare til den opprinnelige kreditoren, hvis det nå er et inkassobyrå som har overtatt saken. Vis til datoen for din tidligere bestridelse, og legg ved eventuell dokumentasjon på nytt. Dette sikrer at innsigelsen din faktisk ligger i saken til den som nå håndterer den, uavhengig av om den forrige bestridelsen fulgte med da saken ble overført. Ta helst kopi av tidligere e-poster og noter datoen for eventuelle telefonsamtaler der du protesterte, siden en muntlig bestridelse er vanskeligere å bevise i ettertid enn en skriftlig. Har du bestridt kravet muntlig tidligere, kan du med fordel bekrefte dette skriftlig i etterkant, med en henvisning til datoen samtalen fant sted. Denne typen etterfølgende bekreftelse er langt bedre enn ingenting, selv om den naturlig nok ikke er like sterk som en bestridelse som var skriftlig helt fra start.
Hva skjer hvis jeg ikke svarer på varselet i det hele tatt?
Svarer du ikke innen fristen i varselet, vil saken normalt gå videre til neste steg, en betalingsoppfordring etter inkassoloven § 10, uavhengig av om du har en reell innsigelse liggende fra tidligere. Å tie stille er sjelden en god strategi når du mener kravet er feil — det er nettopp den skriftlige, tydelige bestridelsen som gir deg et grunnlag å stå på senere, både overfor inkassobyrået og eventuelt overfor et klageorgan. Selv om du er overbevist om at kravet er feil, er passivitet en dårlig strategi — det gir motparten et fritt spillerom til å tolke stillheten din som at du i realiteten aksepterer kravet.
Hvordan henger dette sammen med selve betalingsoppfordringen?
Betalingsoppfordringen er neste, mer formelle steg etter inkassovarselet, med en ny frist på minst 14 dager etter inkassoloven § 10. Har du bestridt kravet konsekvent gjennom hele prosessen, styrker det din sak dersom saken en dag skulle ende for forliksrådet — det viser at du har vært aktiv og tydelig, ikke passiv, i møte med kravet. Fristen på minst 14 dager i betalingsoppfordringen er også ditt siste, ordinære vindu til å få saken løst før den kan gå videre til rettslige skritt, så det er verdt å bruke denne perioden aktivt, ikke bare vente og se.
Kort oppsummert
Et inkassovarsel kan sendes selv om du har protestert tidligere, men god inkassoskikk etter inkassoloven § 8 krever at bestridelsen din faktisk følges opp. Gjenta innsigelsen skriftlig til den som nå håndterer saken, og hold styr på datoene — de blir viktige om saken eskalerer videre.