Kan banken kreve gebyr fordi jeg angrer på lånet?

Kan kredittyter kreve et eget angrergebyr?

Nei, ikke som hovedregel. Angreretten er ment å være en reell, kostnadsfri rettighet for forbrukeren innenfor fristen på trolig 14 dager, etter de alminnelige reglene om angrerett ved kredittavtaler i finansavtaleloven kapittel 3, underkapittel V (angrerett og betenkningstid), antatt § 3-44. Krever banken et fast beløp merket som «angrergebyr» eller lignende bare fordi du trekker deg fra avtalen innenfor fristen, bør du be om en skriftlig begrunnelse for hvilket rettslig grunnlag gebyret bygger på.

Hvilke kostnader kan banken likevel kreve ved bruk av angreretten?

Det banken normalt kan kreve, er renter for den perioden du har hatt kredittbeløpet til disposisjon — altså fra utbetaling eller bruk og frem til angremeldingen ble sendt. Dette er en kompensasjon for tiden pengene har vært tilgjengelige for deg, ikke et gebyr for selve det å bruke angreretten. Har du ikke brukt noe av kreditten før du angret, er det normalt ingen kostnader å gjøre opp i det hele tatt.

Hva skjer hvis banken har krevd et gebyr den ikke har dekning for?

Har du allerede betalt et gebyr du i ettertid mener banken ikke hadde grunnlag for å kreve, be om en skriftlig spesifikasjon av hva gebyret faktisk dekker. Er svaret uklart, eller virker gebyret som en straff for å ha brukt angreretten snarere enn en reell kostnad banken har hatt, har du grunnlag for å klage og be om at beløpet tilbakebetales. Ta vare på all dokumentasjon — kvittering for betalingen, korrespondanse og eventuell avtaletekst — slik at du kan vise til dette i klagen. Har banken allerede trukket gebyret direkte fra kontoen din uten at du fikk anledning til å godkjenne beløpet på forhånd, er dette i seg selv noe du bør påpeke i klagen, i tillegg til selve spørsmålet om gebyret har rettslig grunnlag. Et gebyr som trekkes uten forutgående, tydelig varsel og uten mulighet for deg til å kontrollere beregningen, svekker bankens sak dersom det senere viser seg at gebyret ikke var berettiget. Får du ikke medhold i klagen til banken selv, og du fortsatt mener gebyret mangler grunnlag, kan saken bringes videre til et uavhengig klageorgan for finansielle tjenester, som kan vurdere om gebyret er rettmessig ut fra avtalevilkårene og det aktuelle regelverket. Ta vare på hele korrespondansen med banken gjennom hele prosessen, fra første spørsmål om gebyret til et eventuelt endelig svar, slik at du har full dokumentasjon dersom saken må bringes videre.

Hvordan klager du på et urettmessig gebyr?

Send klagen skriftlig til banken, og vis konkret til at angreretten på kredittavtalen normalt ikke skal medføre et eget gebyr utover eventuelle renter for bruksperioden. Be om et konkret svar med begrunnelse innen en gitt frist, og be om at gebyret tilbakebetales dersom banken ikke kan dokumentere et rettslig grunnlag for det. Fører ikke klagen til banken frem, kan saken normalt bringes videre til et klageorgan for finansielle tjenester for en uavhengig vurdering.

Skiller det seg fra etableringsgebyret du eventuelt har betalt?

Ja. Et etableringsgebyr er en kostnad ved selve det å opprette lånet eller kredittavtalen, og betales normalt uavhengig av om du senere angrer. Hvorvidt dette gebyret skal tilbakebetales når du bruker angreretten, er noe du bør avklare direkte med banken, siden det kan variere mellom kredittytere. Et eget «angrergebyr» er derimot noe annet — en kostnad banken angivelig krever spesifikt fordi du har brukt angreretten, og et slikt gebyr har normalt ikke støtte i regelverket slik det er beskrevet i grunnlaget for denne artikkelen. Hold derfor de to postene atskilt når du leser gjennom et krav fra banken: en post merket etableringsgebyr følger andre regler enn en post som fremstår som en reaksjon på selve det å ha angret.

Kan formidlingsprovisjon til en forhandler påvirke hva du må betale?

Er kredittavtalen formidlet gjennom en forhandler eller en nettbutikk som mottar provisjon fra kredittyter for å tilby finansieringen, er dette normalt et forhold mellom forhandleren og kredittyter som ikke skal påvirke hva du som forbruker må betale ved bruk av angreretten. Du skal ikke belastes for en provisjon forhandleren eventuelt mister fordi du angrer på kreditten. Ser du et gebyr som er beskrevet som en kompensasjon for tapt formidlingsprovisjon eller lignende, bør du be om en skriftlig forklaring på det rettslige grunnlaget, på samme måte som ved ethvert annet gebyr du mener mangler dekning. Har du i tillegg betalt et eget gebyr direkte til en långiver eller lånemegler for å få i stand lånet, er dette en separat problemstilling som bør vurderes for seg, uavhengig av spørsmålet om angrergebyr.

Kort oppsummert

• Kredittyter kan i utgangspunktet ikke kreve et eget gebyr for at du bruker angreretten.
• Grunnlaget er finansavtaleloven kapittel 3 (angrerett og betenkningstid), antatt § 3-44 — paragrafnummeret er ikke fullt bekreftet.
• Renter for bruksperioden kan derimot kreves — det er noe annet enn et angrergebyr.
• Er du krevd for et gebyr du mener mangler grunnlag, be om skriftlig spesifikasjon og klag om nødvendig.
• Etableringsgebyr er en separat kostnad og behandles for seg, atskilt fra spørsmålet om angrergebyr.