Kan banken kreve etableringsgebyr selv om jeg takker nei til lånet?

Hva er etableringsgebyret egentlig ment å dekke?

Etableringsgebyret skal dekke bankens kostnader ved å opprette selve kredittavtalen – kredittvurdering, saksbehandling og administrasjon knyttet til at lånet blir innvilget og utbetalt. Gebyret er en del av totalkostnaden på lånet og skal fremgå av kredittavtalen og av det representative eksempelet du får før avtaleinngåelse. Fordi gebyret er knyttet til at en avtale faktisk inngås, oppstår spørsmålet om hva som skjer dersom du velger å ikke gå videre med tilbudet du har mottatt. Gebyret varierer normalt med kompleksiteten i kredittvurderingen og lånets størrelse, og skal alltid opplyses som et konkret beløp eller en klar beregningsmåte, ikke som et vagt anslag. Et lånetilbud du mottar før signering, er nettopp det – et tilbud – og du står fritt til å takke ja eller nei helt frem til du har signert den bindende kredittavtalen. Denne retten til å takke nei uten kostnad er selve poenget med å innhente flere tilbud og sammenligne dem før du bestemmer deg.

Kan banken kreve gebyr for å behandle en søknad du ikke fullfører?

Så lenge du ikke har inngått noen kredittavtale, finnes det som hovedregel ikke noe avtalegrunnlag for at banken kan kreve et etableringsgebyr av deg. Etableringsgebyret er knyttet til etableringen av selve kreditten, ikke til at banken har brukt tid på å vurdere søknaden din. De generelle vilkårene om kredittavtaler i finansavtaleloven kapittel 5 bygger på at kostnader forbrukeren skal betale, må ha grunnlag i en inngått avtale. Får du et tilbud du takker nei til før signering, mangler dermed banken rettslig grunnlag for å fakturere et etableringsgebyr. Mottar du likevel en faktura for et lån du aldri signerte avtale om, bør du undersøke om det skyldes en misforståelse hos banken – for eksempel at søknaden feilaktig er registrert som innvilget og akseptert – fremfor å anta at kravet automatisk er rettmessig bare fordi det er sendt.

Hva skjer hvis du signerer og deretter bruker angreretten?

Signerer du avtalen og benytter deg av angreretten på kredittavtalen etterpå, er situasjonen en annen enn å takke nei før signering, fordi det da har eksistert en avtale i en kort periode. Angreretten på kredittavtaler er ikke ferdig verifisert med et bekreftet paragrafnummer i denne gjennomgangen, og hvilke kostnader banken eventuelt kan kreve for perioden frem til angreretten ble brukt, må vurderes konkret opp mot det som faktisk er avtalt. Er du i denne situasjonen, bør du be banken om en skriftlig oversikt over hvilke kostnader den mener har påløpt, og hvilket grunnlag den bygger kravet på.

Hvordan skiller dette seg fra gebyr en «lånemegler» krever?

En lånemegler er en mellommann som formidler kontakt mellom deg og en eller flere kredittytere, og et eventuelt gebyr fra megleren følger av en egen avtale mellom deg og megleren – ikke av kredittavtalen med banken. At du takker nei til selve lånet, påvirker derfor ikke nødvendigvis om et meglergebyr kan kreves, siden dette er et annet rettsforhold enn kredittavtalen. Sjekk derfor alltid hva du konkret har inngått avtale om, og med hvem, før du vurderer om et krevd gebyr er rettmessig. Har du bare fylt ut et skjema hos en formidlingstjeneste uten å signere noen egen avtale om meglerbistand, er det heller ikke opplagt at et gebyrkrav fra formidleren er rettmessig, og du bør be om å få vist til grunnlaget for kravet på samme måte som overfor banken.

Hva gjør du hvis banken likevel sender deg et krav?

Be banken skriftlig om å vise til hvilken bestemmelse i en eventuell avtale som gir grunnlag for kravet om etableringsgebyr. Kan banken ikke dokumentere at en bindende kredittavtale er inngått, bør kravet bestrides skriftlig. Fastholder banken kravet uten å kunne vise til avtalegrunnlag, kan saken bringes videre til Finansklagenemnda for vurdering.

Hva om banken allerede har startet kredittvurderingen før du takker nei?

At banken har brukt tid og ressurser på å vurdere søknaden din, endrer ikke i seg selv retten til å kreve et etableringsgebyr, fordi gebyret etter sin art er knyttet til at en kredittavtale faktisk kommer i stand – ikke til saksbehandlingstiden som sådan. Bankens kostnader ved å vurdere søknader som ikke ender i en avtale, er en ordinær driftskostnad for banken, ikke noe den kan velte over på deg uten avtalegrunnlag. Har du derimot signert en bindende avtale, og deretter ombestemt deg uten å bruke en eventuell angrerett, gjelder andre regler enn når du takker nei før noen avtale er inngått. Sørg for å ha dokumentasjon på nøyaktig hvilket stadium i prosessen du befant deg på da du ga beskjed om at du ikke ønsket lånet, i tilfelle det oppstår uenighet om dette i etterkant.

Kort oppsummert

• Etableringsgebyr forutsetter normalt at en kredittavtale faktisk er inngått.
• Takker du nei før signering, mangler banken som hovedregel avtalegrunnlag for gebyret.
• Bruker du angreretten etter signering, kan situasjonen for allerede påløpte kostnader stille seg annerledes.
• Gebyr fra en lånemegler er et eget rettsforhold, uavhengig av om selve lånet blir innvilget.
• Et uberettiget krav bør bestrides skriftlig og kan bringes videre til Finansklagenemnda.