Kan arvingen til søsteren min kreve plass i hytteturnusen?
Ja, arvingen til søsteren din overtar hennes rett til å bruke hytta, men bare i forhold til andelen som er arvet. Har søsteren din eid en firedel, får arvingene samlet rett til bruk tilsvarende en firedel. Flere arvinger må dele den. En bruksplan som er avtalt eller vedtatt, gjelder videre for dem til den endres på lovlig måte.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Bruksretten følger andelen, ikke personen
Hver sameier har rett til å bruke hytta til det den er ment for, og retten er så stor som andelen hans (sameigelova § 3). Når en sameier dør, går andelen til arvingene, og bruksretten følger med. Arvingene må altså få plass i turnusen. De kan ikke holdes utenfor fordi de ikke var med fra starten.
Det er andelen som gir retten. Har søsteren din eid 25 prosent, får arvingene 25 prosent av bruken, ikke 25 prosent hver. Er det to arvinger, deler de enten andelen eller blir enige om hvem som bruker når. Dette er arvingenes sak å ordne seg imellom.
Hvordan en bruksplan virker for nye sameiere
Mange hytter har en bruksplan: en ordning som sier hvem som har hvilke uker. Den kan være skriftlig, muntlig eller bare tradisjon. Bruksplanen kan bygge på en avtale mellom sameierne, på et flertallsvedtak eller på en praksis som alle har fulgt.
Flertallet kan vedta hvordan hytta skal styres og utnyttes (§ 4), og et slikt vedtak gjelder for hele sameiet. Arvingen som trer inn i den avdødes plass, overtar samme stilling som den avdøde hadde. Har søsteren din vært bundet av planen, er arvingen det også. En skriftlig plan er enklest å vise til. Er planen en tradisjon uten noe på papir, kan det bli uenighet om hva den innebar, og da hjelper det å få den skrevet ned med en gang.
Arvingen er ikke bundet til evig tid. Planen kan endres ved nytt flertallsvedtak, eller ved at sameierne blir enige. Avtalte planer med særskilte vilkår må endres på den måten avtalen selv sier.
Når arvingen vil ha mer enn andelen gir
Retten har en øvre grense. Ingen sameier kan bruke hytta mer enn andelen tilsier, eller på en måte som er unødvendig eller urimelig til ulempe for en medeier (§ 3). En arving som har overtatt en firedel, kan ikke kreve hele sommeren. Hun kan heller ikke bli forbigått hvis resten av familien bruker hytta mer enn sin del.
Skal ordningen endres, finnes det to alternativer. Den ene er et nytt vedtak i sameiet. Den andre er å kreve at bruken skiftes og ordnes slik at hver sameier mest mulig får sin bruk for seg selv (§ 14). En slik avgjørelse gjelder i ti år hvis ikke kortere tid er bestemt, og deretter til ny avgjørelse tas. Kravet kan avgjøres ved skjønn. Hvordan det foregår i jordskifteretten, er omtalt i bruksordning i jordskifteretten.
Lise dør og barna overtar
Hytta i Trysil eies av fire søsken med 25 prosent hver: Lise, Rune, Mina og Steffen. Det er en muntlig ordning der Lise har hatt tre uker i sommerferien og to uker rundt jul. Lise dør, og barna hennes, Jakob og Sofie, arver andelen.
Rune, Mina og Steffen mener at Lises uker bare var hennes personlige uker og at plassen i turnusen faller bort. Det stemmer ikke. Andelen er arvet, og Jakob og Sofie har samlet rett til bruk tilsvarende en firedel. Hvis turnusen deler året i 52 uker, tilsvarer det 13 uker til dem sammen.
De kan likevel ikke kreve nøyaktig Lises tidligere uker. Det de har krav på, er en rimelig fordeling som gir dem den samlede tiden andelen tilsier. Hvis de andre tre foreslår at de bytter om slik at Jakob og Sofie får sommeruker annethvert år, er det en ordning som kan vedtas av flertallet, så lenge den ikke fratar dem hva andelen gir. Fordi Jakob og Sofie sammen har 25 prosent og de tre andre 75 prosent, avgjør de tre andre de fleste vedtak, men deres vedtak må ligge innenfor det loven tillater.
Hva gjør dere i praksis?
Vil arvingene ha plass i turnusen, bør de sende en kort melding til de andre sameierne med navn og andel. Hvem av arvingene som snakker for andelen, bør avtales internt. Ber dere om en skriftlig bruksplan, er dere trolig ikke alene om å ønske det.
Er det mange arvinger, kan det lønne seg å foreslå at én eller to bruker andelen, og at de andre får en årlig kompensasjon. Det gjør hverdagen enklere for alle. Avtalen kan også legges inn i en sameieavtale som beskrevet i hytte i sameie med søsken.
Skulle noen av arvingene ikke ha lyst til å bruke hytta, kan de selge andelen, men medeierne har forkjøpsrett (§ 11).
Kort oppsummert
- Arvingen til en sameier overtar bruksretten, og den er like stor som den arvede andelen.
- Flere arvinger deler bruken tilsvarende andelen. Ingen får mer enn andelen tilsier.
- En gjeldende bruksplan gjelder videre for arvingen til den endres lovlig.
- Er dere uenige om fordelingen, kan bruken skiftes og ordnes etter § 14 med skjønn.
- Få bruksplanen skrevet ned, så blir den lettere å holde seg til for nye sameiere.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.