Er julebordet arbeidstid når sjefen sier alle må komme?

Hva som avgjør om julebordet er arbeidstid

Loven har ikke en egen regel om julebord. Det er definisjonen av arbeidstid i arbeidsmiljøloven § 10-1 som gjelder: tid der du står til disposisjon for arbeidsgiver. Julebordet er derfor arbeidstid hvis arbeidsgiver har bestemt at du skal være der, og fritid hvis det er opp til deg.

De fleste julebord er frivillige. Arbeidsgiver inviterer, betaler maten, og de som vil, kommer. Det er ikke arbeidstid, og du får ikke lønn for kvelden.

Når «alle må komme» gjør julebordet pålagt

Skriver sjefen «obligatorisk oppmøte», er saken enkel. Da har du ikke noe valg, og du står til disposisjon.

Vanskeligere er presset som aldri blir sagt rett ut. «Vi forventer at alle stiller» er en forventning som kan være like reell som et pålegg. Kan du si nei uten at noen kommenterer det, er deltakelsen frivillig. Ville et nei fått følger, for eksempel ved at du ble pekt ut eller fikk en samtale, er den i praksis pålagt. Leser du innkallingen, ser du ofte hva arbeidsgiver mener.

Er du pålagt å komme, kan arbeidsgiver ikke samtidig si at kvelden er din fritid. Hva arrangementet kalles, har liten betydning for vurderingen.

Hva som skjer hvis julebordet er arbeidstid

Er julebordet arbeidstid, gjelder de vanlige reglene for den tiden:

• timene teller når daglig og ukentlig arbeidstid regnes ut
• går du utover avtalt arbeidstid, har du krav på lønn for timene eller avspasering etter avtale
• overstiger du lovens grenser, er det overtid med tillegg på minst 40 prosent, jf. § 10-6
• hviletidsreglene gjelder, så du skal ha 11 timer sammenhengende arbeidsfri i døgnet (§ 10-8)

Arbeidsgiver har også en egen begrensning: arbeid utover avtalt arbeidstid kan bare gjennomføres når det finnes et særlig og tidsavgrenset behov, ifølge § 10-6 første ledd. Et pålagt julebord kan være vanskelig å begrunne på den måten. Det er likevel noe annet enn hva du har krav på hvis du først er pålagt å delta.

Hvis du ikke vil eller kan komme

Er du usikker på om det er pålagt, kan du be om en skriftlig avklaring. Spørsmålet kan være så enkelt som «Er det obligatorisk å delta, og regnes tiden som arbeidstid?» Svaret er nyttig for begge parter, fordi det fastslår hva som gjelder.

Har du en grunn til å si nei, som å hente barn, en medisinsk grunn eller at du ikke drikker alkohol og ikke vil sitte på en bar, tar du det opp med leder eller tillitsvalgt. Arbeidsmiljøloven § 10-6 tiende ledd gir deg rett til å bli fritatt fra arbeid utover avtalt arbeidstid når du av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Er julebordet arbeidstid utover avtalen, kan den bestemmelsen komme inn.

Hvis du går, og tiden er arbeidstid, bør du føre opp timene. En oversikt over hvor mye du har arbeidet, skal arbeidsgiver ha etter § 10-7. Se også hva arbeidsgiver risikerer når arbeidstiden ikke registreres.

Når på uka julebordet ligger

Tidspunktet kan påvirke vurderingen. Ligger julebordet en fredag, og du jobbet fra tidlig om morgenen, teller kveldstimene sammen med dagen i regnestykket om ni timer i døgnet og 40 i uka. Slutter kvelden sent og du skal på jobb tidlig neste dag, skal du fortsatt ha 11 timer sammenhengende arbeidsfri.

Ligger julebordet på en søndag eller en helligdag, gjelder i tillegg reglene om søn- og helgedagsarbeid i § 10-10: slikt arbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Et pålagt julebord på en søndag er derfor vanskelig å forene med loven.

Kort oppsummert

• Er julebordet frivillig, er det fritid. Er det obligatorisk, står du til disposisjon, og det er arbeidstid.
• «Alle må komme» regnes som obligatorisk, også når presset ikke er sagt rett ut.
• Pålagt julebord teller i arbeidstiden og kan gi lønn, avspasering eller overtid, avhengig av hvor mange timer du har arbeidet i uka.
• Arbeidsgiver trenger et særlig og tidsavgrenset behov for å kreve arbeid utover avtalt tid.
• Du kan be om fritak av helsemessige eller vektige sosiale grunner, og bør ta det opp i forkant.