Kan en deltidsansatt pålegges mertid utover avtalt stilling?
Ja, innenfor visse grenser kan arbeidsgiver pålegge deg mertid, altså arbeid utover din avtalte stillingsprosent, men bare opp til det som ville vært vanlig arbeidstid for en heltidsstilling. Mertid er ikke det samme som overtid: så lenge timene holder seg innenfor full ordinær arbeidstid, har du normalt krav på vanlig timelønn for dem, ikke det lovbestemte overtidstillegget på minst 40 prosent. Går arbeidsgiveren derimot ut over grensen for full arbeidstid, gjelder de samme reglene og det samme tillegget som for enhver annen arbeidstaker. Blir mertiden et fast innslag over tid, kan den også gi deg rett til en høyere stillingsprosent enn den du opprinnelig ble ansatt i.
Arild jobber 60 prosent som helsefagarbeider på et sykehjem, men har de siste fire månedene fått beskjed om å ta ekstra vakter nesten hver uke, ofte med kort varsel dagen før. Timene føres som «mertid» på lønnsslippen, betalt med samme timelønn som de ordinære vaktene hans, uten noe tillegg. Arild lurer på to ting samtidig: om avdelingslederen faktisk kan pålegge ham disse vaktene bare ved å sette ham opp på planen, og om han burde fått mer betalt for dem.
Hvor langt strekker styringsretten seg når det gjelder mertid
Arbeidsgivers styringsrett, den alminnelige retten til å lede, fordele og organisere arbeidet, gir et visst rom for å legge inn ekstra vakter for deltidsansatte, særlig i yrker med skiftende bemanningsbehov som helsesektoren. Denne retten er likevel ikke ubegrenset. Mertiden må holde seg innenfor det som ville vært full, ordinær arbeidstid, og pålegget må være saklig begrunnet i et reelt behov, ikke en fast erstatning for at avdelingen egentlig er underbemannet permanent. Blir mertiden systematisk og forutsigbar, slik den har blitt for Arild, beveger situasjonen seg fra en enkeltstående, saklig løsning på et akutt behov, og over mot noe som ligner mer på en fast utvidelse av stillingen hans, bare uten at noen har formalisert det.
Forskjellen på mertid og overtid, og hvorfor den avgjør lønnen din
Overtid er arbeid utover den ordinære arbeidstiden som gjelder for en full stilling, og skal lønnes med et prosentpåslag på minst 40 prosent oppå timelønnen din. Mertid er derimot arbeid utover din egen, lavere avtalte stillingsprosent, men fortsatt innenfor det som er full arbeidstid for andre i samme stilling. Arilds ekstravakter, så lenge de samlet sett holder ham under det en fulltidsstilling ville tilsvart, regnes derfor som mertid og betales normalt med ordinær timelønn, ikke overtidstillegg. Det endrer seg i det øyeblikket timene hans i en periode overstiger det en heltidsstilling ville innebåret. Da går de over grensen til overtid, og fra det punktet skal tillegget følge med, uavhengig av at han formelt er ansatt i 60 prosent stilling.
Når gjentatt mertid gir rett til en høyere stillingsprosent
Har du jevnlig arbeidet mer enn din avtalte stillingsprosent over en lengre periode, kan det gi deg rett til en stilling som tilsvarer den faktiske arbeidstiden din, med mindre arbeidsgiveren klarer å dokumentere at det økte behovet har falt bort igjen. Dette er en egen rettighet i loven, og handler ikke lenger bare om betaling for enkeltvakter, men om selve stillingsprosenten din. For Arild, med fire måneder med nesten ukentlige ekstravakter, kan dette være mer relevant enn spørsmålet om timelønn alene, siden en varig utvidelse av stillingen hans ville gitt ham en helt annen forutsigbarhet i økonomien enn å stadig vente på beskjed om neste ukes vaktliste.
Kan du si nei til en pålagt ekstravakt
Styringsretten gir arbeidsgiveren et visst rom til å be deg om mertid, men den fjerner ikke ditt eget vern mot urimelige belastninger. Har du allerede avtalte planer, for eksempel omsorg for barn eller en annen jobb ved siden av, kan du si fra om dette, og arbeidsgiveren må ta rimelig hensyn så langt driften tillater det. Gjentatte pålegg med svært kort varsel, slik Arild har opplevd med beskjed dagen før, er også noe du kan ta opp som en egen sak, uavhengig av spørsmålet om lønn og stillingsprosent, siden loven forutsetter at arbeidstiden din i noen grad skal være forutsigbar og ikke bare avhenge av hva som passer avdelingen fra dag til dag. Et konkret «nei» til én enkelt vakt fører sjelden til noen sanksjon, men blir det et fast mønster at du sier ja fordi du ikke tør annet, bør du ta selve mønsteret opp skriftlig med lederen din.
Slik dokumenterer og reiser du saken
Før en enkel oversikt over hvilke uker du har jobbet mertid, hvor mange timer, og med hvor kort varsel beskjeden kom. Sammenlign denne oversikten med din opprinnelige arbeidsavtale, slik at avviket blir tydelig. Ta deretter opp begge spørsmålene med arbeidsgiveren, både om noen av timene faktisk har krysset grensen til overtid og dermed skulle vært betalt med tillegg, og om det jevne mønsteret gir grunnlag for en høyere fast stillingsprosent. Får du ikke gehør, kan kravet om riktig stillingsprosent tas videre, om nødvendig med bistand fra tillitsvalgt eller fagforening, og eventuelt bringes inn for den nemnda som behandler denne typen tvister dersom arbeidsgiveren fortsatt avviser kravet uten en dokumentert begrunnelse.
Kort oppsummert
- Mertid er arbeid utover din avtalte stillingsprosent, men innenfor full arbeidstid, og betales normalt med ordinær timelønn, ikke overtidstillegg.
- Overstiger timene dine det en fulltidsstilling ville tilsvart, gjelder de vanlige overtidsreglene i arbeidsmiljøloven § 10-6 med minst 40 prosent tillegg.
- Arbeidsgivers styringsrett gir rom for pålagt mertid, men bare når det er saklig begrunnet og ikke en fast erstatning for underbemanning.
- Jevnlig mertid over tid kan gi deg rett til en fast stillingsprosent som tilsvarer den faktiske arbeidstiden din.
- Se også hva som regnes som overtid og krav om stilling etter faktisk arbeidstid ved gjentatt merarbeid.