Må jordmoren melde fra hvis jeg ruser meg mens jeg er gravid?
Ja, jordmoren må melde fra hvis det er grunn til å tro at du misbruker rusmidler slik at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade. Plikten står i helsepersonelloven § 32 og gjelder uten hinder av taushetsplikt. Meldingen går til den kommunale helse- og omsorgstjenesten, ikke automatisk til barnevernet eller politiet. Rusbruk i seg selv er ikke nok. Terskelen er knyttet til risikoen for skade på barnet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva jordmoren skal gjøre etter loven
Taushetsplikten er hovedregelen for alle som yter helsehjelp. Jordmoren kan ikke vanligvis fortelle andre hva du har sagt i konsultasjonen. Helsepersonelloven § 32 gjør et unntak. Annet ledd sier at helsepersonell uten hinder av taushetsplikt av eget tiltak skal gi opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade.
Ordene «skal» og «av eget tiltak» betyr at jordmoren ikke trenger ditt samtykke, og at hun ikke har valg hvis vilkårene er oppfylt. Paragrafen viser til helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3, som regulerer hva kommunen eventuelt kan gjøre videre.
Når plikten inntrer
Vilkåret har to deler som begge må være oppfylt. Det må være grunn til å tro at du misbruker rusmidler, og misbruket må være av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade. Det er helsepersonellet som vurderer dette, ut fra det hun ser og får vite.
«Overveiende sannsynlig» er et strengt krav. Loven gir ingen prosentgrense. I juridisk språk betyr uttrykket at skade må være mer sannsynlig enn at den uteblir, og i praksis klart mer. Bestemmelsen handler om misbruk, ikke om enkelthendelser. Et glass vin før du visste at du var gravid er ikke det loven beskriver. Det som kan utløse plikten, er et misbruk som jordmoren vurderer vil skade barnet.
Det er også en egen regel i første ledd. Helsepersonell skal være oppmerksomme på forhold som bør føre til tiltak fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og skal gi opplysninger om slike forhold etter at de har innhentet samtykke, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt. Samtykke er altså den vanlige veien, mens plikten i annet ledd gjelder uavhengig av samtykke.
Hvem får meldingen, og hva skjer så
Meldingen går til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som har ansvaret for å gi slike opplysninger. På en fødeavdeling eller et sykehus er det altså ikke den enkelte som velger om det sendes.
Meldingen er ikke i seg selv et vedtak, og den fører ikke til tvang. Kommunen skal vurdere hvilke tiltak som er aktuelle. Tvang kan bare skje i en sak etter helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3, og det forutsetter at misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade, og at hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Vedtak om tilbakeholdelse treffes av barneverns- og helsenemnda. Kommunen kan i hastesaker treffe et midlertidig vedtak, men må sende forslag til endelig vedtak til nemnda innen to uker.
Barnevernet kommer inn på en annen måte. Etter barnevernsloven § 2-4 kan barnevernstjenesten åpne sak uten din samtykke først når kommunen melder at du er tatt inn på institusjon uten eget samtykke, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3. Før det er barnevernets stilling til en gravid regulert i liten grad.
Skal jordmoren også melde til barnevernet?
Helsepersonelloven § 33 pålegger helsepersonell å melde til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utsatt for alvorlig omsorgssvikt, og i de andre situasjonene som loven lister opp. Loven sier ikke tydelig om dette gjelder et barn som ennå ikke er født. Reglene i § 32 er derfor de som gjelder spesifikt for graviditeten. Etter fødselen gjelder § 33 for barnet på vanlig måte.
Hva du kan gjøre
Du kan spørre jordmoren hva hun må melde fra om før du forteller noe. Hun kan forklare hvor grensen går, selv om svaret avhenger av hva som faktisk er tilfellet. Ber du selv om hjelp, kan det samtidig åpne for frivillige tilbud fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Vil du vite mer om barnevernets rolle, kan du lese hvordan barnevernet tar kontakt.
Nora, uke 24
Nora Olsen er 31 år og i uke 24. Hun forteller jordmoren at hun har brukt amfetamin nesten daglig det siste året og ikke har klart å slutte. Jordmoren vurderer at dette er et vedvarende misbruk, og at det er overveiende sannsynlig at barnet kan bli skadet. Hun forklarer Nora hva hun må gjøre, og at kommunen vil ta kontakt.
Kommunen kaller Nora inn til et møte, der hun får tilbud om oppfølging og et frivillig opphold. Nora sier ja til oppfølging. Kommunen ser ingen grunn til å sende noen sak til nemnda. Hadde hun sagt nei og fortsatt med misbruket, kunne kommunen ha vurdert en sak etter helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3.
Kort oppsummert
- Jordmoren må melde fra til den kommunale helse- og omsorgstjenesten når det er grunn til å tro at rusmisbruk gjør det overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade (helsepersonelloven § 32).
- Plikten gjelder uten hinder av taushetsplikt og uten samtykke.
- Terskelen er høy. Enkelthendelser eller lovlig legemiddelbruk utløser ikke plikten.
- Meldingen er ikke et vedtak. Tvang krever vedtak av barneverns- og helsenemnda etter helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3.
- Jordmor melder fra, men det er kommunen som avgjør hva som skjer videre.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.