Hvem har jaktretten når flere eier eiendommen sammen?
Når flere eier eiendommen sammen, er det eierne i fellesskap som har jaktretten. Viltressursloven har ingen egen regel om hvordan sameierne skal bruke den. Da gjelder sameigelova, der flertallet etter eierandel kan bestemme hvordan jakten utnyttes. Er det flere eiendommer som sammen eier en utmark, gjelder egne regler i viltressursloven § 36.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når en gård eller skogteig går i arv til flere søsken, får de ofte jaktretten sammen. Da kommer spørsmålet: hvem avgjør hvem som får jakte, og hvem som får leieinntektene? Svaret avhenger av hvordan eiendommen eies.
Grunneieren har jaktretten, og det er alle eierne
Etter viltressursloven § 33 har grunneieren enerett til jakt og fangst på sin grunn. Når flere eier eiendommen sammen, er de alle grunneiere. Jaktretten tilhører dem i fellesskap. Loven har ikke en egen regel om hvordan eierne skal bruke den, og da gjelder reglene om sameie, altså sameigelova.
Sameiere regnes som like store eiere hvis ikke noe annet kan påvises (sameigelova § 2). Har dere en skriftlig avtale, eller er det registrert at to eier halvparten hver og en tredje eier resten, er det andelene som teller.
Slik tar sameierne beslutninger
Hver sameier har rett til å bruke tingen til det den er ment for, men ikke mer enn andelen tilsier, og ikke på en måte som er unødvendig eller urimelig til ulempe for de andre (sameigelova § 3). For jaktretten betyr det at én eier ikke uten videre kan gå på jakt hver dag eller slippe til egne gjester hvis det går ut over de andre.
Et flertall kan vedta hvordan jakten styres og utnyttes, så lenge det ligger innenfor det tingen er ment for (sameigelova § 4). Flertallet kan altså blant annet bestemme at jaktretten skal leies ut til et jaktlag. Flertallet er de som eier mer enn halvparten. Halvparten er nok hvis mindre enn halvparten stemmer imot, og står det likt, avgjøres saken ved loddtrekning (§ 7). Det er andelene som teller, ikke antall personer. Du kan også la en fullmektig stemme for deg, med mindre noe annet er bestemt.
Vedtaket har grenser. Flertallet kan ikke leie bort noe i mer enn ti år, og kan ikke vedta at en sameier skal fortrenges urimelig fra bruk han selv trenger. Fører vedtaket til skade for en sameier, har han krav på erstatning for tapet (§ 4). For jaktretten gjelder dessuten viltressursloven § 35 andre ledd, som setter ti år som øvre grense for å skille retten fra eiendommen.
tre søsken som har arvet skogen
Reidun, Kjetil og Selma har arvet en skogeiendom etter foreldrene. Reidun eier 40 prosent, Kjetil 35 og Selma 25. Et jaktlag vil leie småviltjakten i fem år for 60 000 kroner i året.
Reidun og Selma vil si ja. Sammen eier de 65 prosent. Kjetil vil ikke, fordi han selv vil jakte der. Reidun og Selma utgjør flertallet, og vedtaket er gyldig. De kan leie ut jakten til laget i fem år.
Leieinntekten skal fordeles etter andelene (sameigelova § 9). Av 60 000 kroner får Reidun 24 000, Kjetil 21 000 og Selma 15 000. Kjetil kan altså få inntekt selv om han stemte imot. Han kan likevel kreve at utleien ikke fortrenger ham urimelig fra bruk han trenger, og kan kreve erstatning hvis vedtaket påfører ham tap.
Kjetil kan i tillegg kreve at sameiet oppløses etter varsel med rimelig frist (§ 15). Er eiendommen en gård som ikke kan deles uten skade, skal den som hovedregel selges gjennom namsmyndighetene. Før det kommer så langt, er det som regel enklere å avtale en fast ordning på forhånd.
Når flere eiendommer eier utmark sammen
Noe annet er sameie mellom eiendommer. Det kan være fellesutmark der flere gårder har bruksrett til skog eller beite. Her gjelder viltressursloven § 36. Grunneierens enerett gjelder tilsvarende. Er det uklart hvem som er grunneiere, fordi eiendoms- eller bruksretten til skog, beite, slått eller grunn tilhører flere eiendommer, har alle eiendommene som har bruksretten, også en rett til jakt og fangst. Jakten kan da bare utøves av én person om gangen for hver eiendom som har slik rett. Avtale eller annet rettsgrunnlag kan gi en annen ordning.
Sameigelova § 15 om oppløsning gjelder ikke grunn som ligger i sameie mellom bruk. Reglene for sameie mellom eiendommer og sameie mellom personer er altså ikke de samme.
Hva dere bør avtale
Flertallsreglene fungerer, men de gir lett uenighet. Sameiere bør avtale hvem som kan jakte selv, om gjester er tillatt, og hvordan inntektene deles. Skriv det ned, og bestem hvem som signerer jaktleieavtalen for alle. Sjekk at jegerne har jegerprøve og har betalt jegeravgift (viltressursloven §§ 14 og 16). Mer om hytter eid av søsken finner du i hytte i sameie mellom søsken.
Kort oppsummert
- Når flere eier eiendommen, har de jaktretten i fellesskap (viltressursloven § 33).
- Viltressursloven har ingen egen regel om sameie mellom personer, så sameigelova gjelder.
- Flertall etter eierandel kan bestemme hvordan jakten utnyttes og leies ut (sameigelova §§ 4 og 7), men ikke i mer enn ti år.
- Leieinntekt deles etter andelene.
- Sameie mellom eiendommer i utmark følger viltressursloven § 36, og sameie mellom personer om hvem som har jaktretten følger sameigelova.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.