Innstilt sak i forliksrådet: hva det betyr og veien videre
Når en sak er innstilt i forliksrådet, er behandlingen avsluttet uten at noen har avgjort kravet. Kravet består, og saken kan bringes inn for tingretten med stevning. Har forliksklagen avbrutt en foreldelsesfrist, må stevning eller ny klage være sendt til retten innen ett år fra innstillingen, ellers faller avbruddet bort.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en innstilt sak i forliksrådet betyr
Å innstille en sak betyr at forliksrådet avslutter behandlingen uten å avgjøre kravet (tvisteloven § 6-11). Rådet har hverken gitt deg medhold eller avvist kravet. Ingen er dømt, og ingen har vunnet.
Det er derfor en innstilt sak ikke er det samme som at du har tapt. Kravet består, akkurat som før.
Når innstiller forliksrådet en sak?
Loven nevner flere situasjoner:
- Etter at tilsvar er mottatt, er det lite sannsynlig at saken egner seg for videre behandling i forliksrådet (første ledd).
- Saken er brakt inn for en klage- eller reklamasjonsnemnd, og klagemotparten krever behandlingen innstilt senest én uke før rettsmøtet (annet ledd).
- Mekling har vært forgjeves, og rådet vil ikke avsi dom (tredje ledd).
- En part krever innstilling fordi rettsmøtet ikke er avsluttet innen tre timer, eller saken ikke er ferdig tre måneder etter at forliksklagen ble forkynt (fjerde ledd).
Det vanligste er at saken ikke egner seg. Hvorfor rådet kan komme til det, og hva det betyr for småkrav, kan du lese mer om i innstilt sak og småkrav i tingretten.
Veien videre: stevning til tingretten
Etter innstilling kan du bringe saken inn for tingretten. Du har vært gjennom forliksrådet, og det er ikke noe nytt dokument fra forliksrådet som blir overprøvd. Du må derfor ta ut en vanlig stevning.
En vanlig stevning skal angi blant annet parter, det kravet du gjør gjeldende, påstanden din, den faktiske og rettslige begrunnelsen, bevisene du vil føre og hvorfor retten kan behandle saken (tvisteloven § 9-2 annet ledd). Den forenklede stevningen, der du bare sender inn en dom og sier hva som er feil, gjelder bare når du vil overprøve en dom. Det finnes ingen dom her.
Er tvistesummen under 250 000 kroner, behandles saken som hovedregel som småkravsak (tvisteloven § 10-1). Er den høyere, er det vanlig allmennprosess.
Fristen som kan knekke deg: ett år
Har forliksklagen avbrutt en foreldelsesfrist, opphører den virkningen hvis stevning, eller eventuelt forliksklage, ikke er sendt til retten innen ett år fra forliksrådet innstilte saken (tvisteloven § 18-3 annet ledd).
Det betyr at du ikke kan la saken ligge. Noterer du datoen for innstillingen, kan du regne ett år fra den. Kravet er ikke borte etter ett år, men beskyttelsen mot foreldelse fra den første forliksklagen er det. Er kravet allerede gammelt, kan det være tungtveiende. Mer om hvordan en forliksklage virker på foreldelse, står i Avbryter en forliksklage foreldelsesfristen?.
Beate og malerregningen
Beate hadde fått utført maling og tapetsering hos naboen sin, og krevde 62 000 kroner for arbeidet. Naboen, Sanjay, mente arbeidet var dårlig utført og krevde avslag. Begge leverte tilsvar, og forliksrådet så at det ville trenge en sakkyndig for å vurdere kvaliteten. Det kan ikke forliksrådet oppnevne selv, så rådet innstilte saken 18. mars.
Beate fikk beskjed om at hun kunne bringe saken inn for tingretten. Hun satte seg en frist: stevning innen 18. mars året etter. Hun skrev en stevning med krav på 62 000 kroner, forklarte hva avtalen hadde gått ut på, la ved fakturaen og bilder av jobben, og navnga to vitner. Saken ble behandlet som småkravsak.
Hadde hun ventet til april året etter, kunne foreldelsesavbruddet fra forliksklagen vært falt bort. Kravet ville ikke ha vært borte, men hun måtte da ha vurdert foreldelse på nytt.
Kan du heller sende ny forliksklage?
Svaret er nei i de fleste tilfeller. En innstilt sak kan bare bringes inn for forliksrådet igjen når det er gått ett år, motparten har samtykket på forhånd, eller nemndbehandling er avsluttet (§ 6-11 femte ledd). Det er tre vilkår, og normalt er det enklere å gå rett til tingretten.
Slik forbereder du stevningen etter innstilling
Bruk det som kom frem i forliksrådet. Tilsvaret fra motparten viser hva han godtar og hva han bestrider (tvisteloven § 6-4 annet ledd). Det gir deg et godt utgangspunkt for å se hva stevningen må bevise.
Ta med dokumentene du la frem i forliksrådet, og gå gjennom dem på nytt. Legg inn det som manglet, for eksempel en uavhengig rapport hvis saken innstilles fordi det trengtes faglig vurdering. Husk at du i stevningen skal oppgi bevisene du vil føre, både dokumenter og vitner.
Motparten får en frist til å svare på stevningen, normalt tre uker (tvisteloven § 9-3). Så du kan regne med at tingretten bruker noe mer tid enn forliksrådet, og at saken vanligvis ender i et rettsmøte med bevisføring.
Kort oppsummert
- En innstilt sak i forliksrådet er avsluttet uten avgjørelse av kravet.
- Kravet består, og du kan bringe det inn for tingretten med en vanlig stevning.
- Har forliksklagen avbrutt foreldelse, må stevning eller ny klage være sendt til retten innen ett år fra innstillingen.
- En ny forliksklage er bare mulig etter ett år, med samtykke eller etter nemndbehandling.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.