Har innleide rett til kantine og velferdstilbud hos kunden?

Hva regnes som kantine og velferdstilbud

Det er rimelig å regne disse som felles goder når de er åpne for alle ansatte:

• kantine eller lunsjordning
• garderobe, dusj og hvilerom
• parkeringsplass og transport til og fra arbeidsplassen
• barnehageplass eller bedriftsbarnehage hvis det er ordning for ansatte
• bedriftsidrett, treningsrom eller trening i arbeidstiden

Nøyaktig hva som er felles goder, er ikke slått fast i lovteksten, så grensetilfeller må avgjøres ut fra hva tilbudet er og hvorfor det finnes. Tilbud som er en del av lønnen eller et personlig vilkår, for eksempel en bonusordning eller en tjenestebil som er tildelt enkeltansatte, er vanskeligere å regne som felles gode. Lønn og lønnsvilkår følger av en annen regel, § 14-12 a første ledd.

Når innleier kan si nei

Loven åpner for at tilgangen kan nektes hvis «objektive grunner tilsier noe annet». Det betyr at det må finnes en saklig, konkret grunn som ikke bare handler om at du er innleid. Et eksempel kan være at tilbudet har en kapasitet som gjør at det ikke kan utvides, eller at det følger av et medlemskap som bare kan gis til ansatte. At du bare er der en kort periode, er ikke i seg selv en slik grunn. At innleier vil spare penger, er heller ikke det.

Hvis det finnes unntak i en tariffavtale, kan de også ha betydning. Departementet kan gi forskrift om at likebehandlingsreglene kan fravikes ved tariffavtale, men «den generelle beskyttelse av arbeidstakerne må i alle tilfelle respekteres» (§ 14-12 a tredje ledd). Hvilke tariffunntak som gjelder i din bransje, må du slå opp i forskriften og tariffavtalen.

Hvem som har ansvaret

Regelen er rettet mot bemanningsforetaket: det er det som skal sørge for at du får de vilkårene loven krever. Men tilgang til kantinen avgjøres på innleiers arbeidsplass. Derfor må de to samarbeide. Innleier skal gi bemanningsforetaket de opplysningene som trengs for at likebehandlingen kan oppfylles (§ 14-12 b første ledd).

Du kan selv be bemanningsforetaket om opplysninger som lar deg vurdere om dine vilkår oppfyller kravet (§ 14-12 b andre ledd). Tillitsvalgte hos innleier kan be om dokumentasjon på hvilke lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt med de innleide, men den innsynsretten gjelder vilkårene i § 14-12 a første ledd, altså arbeidstid, overtid, pauser, nattarbeid, ferie og lønn.

Et eksempel: Amina på lageret

Amina er innleid fra et bemanningsforetak til et lager. De faste ansatte spiser lunsj i en kantine med subsidiert mat, og kan bruke et garderoberom med dusj. Første dag får hun beskjed om at innleide spiser på pauserommet i en annen bygning og ikke har tilgang til kantinen. Begrunnelsen er at «dere er ikke ansatt hos oss».

Det er ikke en objektiv grunn etter loven. Amina kan ta saken opp med lagerlederen og med kontaktpersonen i bemanningsforetaket, og vise til § 14-12 a andre ledd. Dersom kantinen faktisk er full eller tilgangen er knyttet til et medlemskap hun ikke kan få, må innleier forklare det. Skulle den være et reelt kapasitetsproblem, må ordningen gjelde like for ansatte og innleide.

Slik går du fram

Start med å snakke med innleier og bemanningsforetaket. Be om å få vite hvilke goder de ansatte har, og hvorfor du eventuelt holdes utenfor. Spør hvilken begrunnelse de har.

Er du organisert, kan fagforeningen ta saken videre. Du kan også ta kontakt med Arbeidstilsynet hvis du mener at reglene i arbeidsmiljøloven ikke følges. Les mer om likebehandling av lønn for innleide.

Kort oppsummert

• En innleid arbeidstaker skal ha samme tilgang til kantine og velferdstilbud som kundens egne ansatte, med mindre objektive grunner tilsier noe annet.
• Regelen står i arbeidsmiljøloven § 14-12 a andre ledd.
• Bemanningsforetaket har plikten, men innleier må gi tilgangen.
• At du er innleid, er ikke i seg selv en objektiv grunn til å holde deg utenfor.
• Tariffavtaler kan åpne for unntak etter forskrift, men ikke for å frata deg all beskyttelse.