Inntekt: hver for seg

Hovedregelen er enkel: hver ektefelle skattlegges for sin egen inntekt. Lønn, pensjon, næringsinntekt og lignende beskattes hos den som har tjent pengene. Dere får hver deres skattemelding og hvert deres skatteoppgjør.

Et eksempel: Tor tjener 700 000 kroner i året, kona Mette tjener 400 000 kroner. Tor skatter av sine 700 000, Mette av sine 400 000. De legges ikke sammen for inntektsskatten. Det betyr at den som tjener mest, betaler mest skatt – uavhengig av hva partneren tjener.

Den gamle skatteklasse 2 er borte

Tidligere fantes det en "skatteklasse 2" der en forsørger med hjemmeværende ektefelle fikk et ekstra, høyere fradrag. Den ordningen ble avviklet fra og med inntektsåret 2018. I dag er det i praksis bare én skatteklasse, og alle får samme personfradrag uavhengig av sivilstand. Det finnes altså ingen generell skattefordel ved å være gift når det gjelder selve inntektsskatten.

Formue: ses mer samlet

På formuessiden er bildet annerledes. Ektefeller kan i stor grad fordele formue og gjeld mellom seg i skattemeldingen på den måten som er gunstigst, så lenge den samlede formuen er korrekt. Hver ektefelle har sitt eget fribeløp for formuesskatt, slik at et par til sammen har dobbelt så høyt fribeløp som en enslig.

Regneeksempel – fordeling av formue: Lise og Anders har til sammen en netto formue. Anders eier mest på papiret. Ved å fordele formuen jevnere mellom seg, kan de utnytte begges fribeløp og i noen tilfeller redusere samlet formuesskatt. Fribeløpet endres årlig, så de konkrete tallene må hentes fra skatteetaten.no.

Poenget er: mens inntekt holdes adskilt, gir formuessiden et visst spillerom for paret samlet.

Overføringer mellom ektefeller er skattefrie

En praktisk fordel: overføringer av verdier mellom ektefeller utløser normalt ikke skatt. Du kan overføre penger, og ofte også eiendeler, til ektefellen din uten at det regnes som en skattepliktig gave eller et skattepliktig salg. Dette gjør det enkelt å organisere økonomien som par. Ved overføring av for eksempel aksjer overtar mottakeren inngangsverdien – kontinuitet – på vanlig måte, slik at en eventuell gevinst først kommer til beskatning ved et senere salg.

Felles bolig og fradrag

  • Boliglånsrenter: Renter på felles lån kan fordeles mellom dere. Det er ofte praktisk å fordele dem slik at begge får utnyttet fradraget, men samlet kan dere uansett bare trekke fra de faktiske rentene én gang.
  • Salg av felles bolig: Botid og eiertid vurderes for hver eier, men i praksis bor ektefeller gjerne sammen, og begge oppfyller kravene til skattefritt salg samtidig.

Regneeksempel – rentefordeling: Kari og Per betaler 80 000 kroner i renter på boliglånet i året. De kan fordele rentefradraget mellom seg, for eksempel 40 000 kroner hver, slik at begge har et fradrag i sin skattemelding. Den samlede skattereduksjonen blir den samme, men fordelingen kan ha betydning hvis bare én av dem har skattepliktig inntekt å trekke fra i.

Hva skjer ved skilsmisse eller dødsfall?

  • Skilsmisse: Fra skilsmissen skattlegges dere som to enslige. Deling av eiendeler ved skifte utløser normalt ikke gevinstskatt mellom partene, men reglene kan være kompliserte ved verdipapirer og eiendom.
  • Dødsfall: Den gjenlevende ektefellen kan overta verdier. Arv mellom ektefeller er skattefri (ingen arveavgift), og gjenlevende overtar avdødes skatteposisjoner etter de vanlige reglene. Gjenlevende ektefelle har dessuten ofte rett til å sitte i uskiftet bo, men det er et arverettslig spørsmål mer enn et skattespørsmål.

Når lønner det seg å fordele formue og gjeld?

Siden ektefeller kan fordele formue og gjeld mellom seg, lurer mange på hvordan de skal gjøre det smartest. Et par tommelfingerregler:

  • Gjeld bør stå hos den som har skattepliktig inntekt å trekke rentene fra i. Har bare den ene lønn, kan det være lurt at vedkommende fører mest av rentefradraget.
  • Formue kan fordeles slik at begges fribeløp utnyttes. Hvis all formuen står hos én, kan paret gå glipp av den andres fribeløp.

Regneeksempel – utnytte begge fribeløp: Tenk at et par har en samlet netto formue der den ene står som eier av det aller meste. Ved å fordele formuen jevnere, kan begge bruke sitt fribeløp, og samlet formuesskatt kan bli lavere enn om alt sto hos én. De nøyaktige beløpene avhenger av årets fribeløp og sats – sjekk skatteetaten.no. Skatteetaten har dessuten god veiledning i skattemeldingen for hvordan ektefeller kan fordele postene.

Samboere – ikke det samme

Vær oppmerksom på at samboere ikke automatisk får de samme reglene som ektefeller. Samboere skattlegges som to selvstendige personer, også på formue, og kan ikke fritt fordele formue mellom seg på samme måte. Overføringer mellom samboere kan dessuten ha andre konsekvenser, og samboere arver ikke automatisk hverandre slik ektefeller gjør. Er dere samboere, lønner det seg å sette seg inn i de spesifikke reglene og eventuelt opprette testament.

Registrert partnerskap og likekjønnede ektefeller

For ordens skyld: skattereglene for ektefeller gjelder likt uavhengig av kjønn. Likekjønnede ektepar behandles akkurat som andre ektepar, og de som tidligere inngikk registrert partnerskap, har samme rettigheter og plikter som ektefeller. Det er ekteskapet (eller det tidligere registrerte partnerskapet) som utløser de skattemessige reglene om felles formue og skattefrie overføringer – ikke noe annet.

Når dere har svært ulik inntekt

Noen par har én høytlønnet og én med liten eller ingen inntekt, for eksempel under en periode med småbarn hjemme. Etter at skatteklasse 2 forsvant, gir ikke dette lenger noen ekstra skatterabatt på inntekten. Men det finnes fortsatt grep som kan hjelpe familieøkonomien: den med inntekt får sine vanlige fradrag og personfradrag, og paret kan fordele rentefradrag og formue gunstig. Har dere barn, kan foreldrefradrag for barnehage og SFO redusere skatten til den som fører utgiftene. Det er altså ikke selve sivilstanden, men de konkrete fradragene og fordelingen mellom dere, som avgjør hva dere ender opp med å betale. Bruk gjerne Skatteetatens skattekalkulator for å teste ulike fordelinger.

Kort oppsummert

Ektefeller skattlegges hver for seg for inntekt – din lønn beskattes hos deg, partnerens hos partneren. Den gamle skatteklasse 2 for forsørgere er avviklet fra 2018, så det finnes i praksis bare én skatteklasse, og ingen generell ektefellerabatt på inntektsskatten. På formuessiden ses dere mer samlet: dere kan fordele formue og gjeld gunstig, og hver har sitt fribeløp. Overføringer mellom ektefeller er som regel skattefrie. Samboere har egne regler og bør vurdere testament. Satser og fribeløp endres årlig – sjekk skatteetaten.no.

Dette er generell informasjon om skattereglene, ikke individuelt skatteråd. Skattesatser og beløpsgrenser endres årlig — kontroller alltid mot oppdaterte tall på skatteetaten.no før du baserer deg på dem.