Hvor vanlig er det at fosterbarn bor hos slekt?
Det er ganske vanlig, men de fleste fosterbarn bor ikke hos slekt. Ved utgangen av 2025 bodde 8 899 barn i fosterhjem, ifølge SSBs barnevernstatistikk. Av dem bodde 2 903 hos familie eller nære nettverk, altså rundt hvert tredje barn (32,6 prosent). Barnevernsloven pålegger barnevernstjenesten å vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan være fosterhjem, men loven setter ikke et mål for hvor mange det skal være.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Tallene fra SSB for 2025
Statistisk sentralbyrå (SSB) teller hvor mange barn som bor i fosterhjem ved utgangen av året. For 2025 er tallene slik:
- 8 899 barn bodde i fosterhjem ved utgangen av året.
- 2 903 av dem bodde i fosterhjem hos familie eller nære nettverk.
- 554 bodde i beredskapshjem, som SSB teller som en egen gruppe.
Regner man ut andelen, er 2 903 av 8 899 omtrent 33 prosent. Beredskapshjemmene utgjør om lag 6 prosent. Jeg har ikke tilgang til tallene for tidligere år her, så jeg kan ikke si om andelen har gått opp eller ned. Husk også at tallene gjelder en bestemt dag, ikke alle som har bodd i fosterhjem i løpet av året.
Hva tallene sier og ikke sier
Andelen forteller hvordan fordelingen er blant barn som bor i fosterhjem. Den sier ikke hvor mange barn som kunne bodd hos slekt hvis det hadde vært mulig, og ikke hvor ofte barnevernstjenesten har vurdert og avvist forslag fra familien. Dessuten omfatter «familie eller nære nettverk» både slektninger og andre personer barnet kjenner, for eksempel en nabo eller en venn av familien.
Tallene sier heller ikke hvor lenge barna har bodd der de bor, eller om flere av dem først bodde et annet sted. En del barn flytter fra et midlertidig hjem til slekt, eller omvendt. Skal du bruke tallet i en sak, bør du derfor kalle det et øyeblikksbilde.
Hva loven krever om slekt og nettverk
Barnevernsloven § 9-4 sier at barnevernstjenesten skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Når den vurderer dette, skal den bruke verktøy og metoder for nettverksinvolvering dersom det er hensiktsmessig. Samme plikt står i § 5-3 tredje ledd om valg av tiltak etter omsorgsovertakelse.
Det loven krever, er altså vurderingen. Den krever ikke at barnet plasseres hos slekt. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen har ansvaret for å velge og godkjenne fosterhjemmet (§ 9-5). Slektninger må være godkjent, og fosterforeldre skal ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barnet et trygt og godt hjem (§ 9-3).
Hvorfor andelen ikke er høyere
Statistikken gir ikke noen forklaring, og jeg gjetter ikke på årsaker. Ut fra loven kan man likevel peke på det som avgjør om slekt blir valgt. Slektningen må være egnet og villig, og må kunne gi barnet trygg omsorg over tid. Noen ganger er det nettopp familien som er en del av problemet, eller konflikten mellom familiene er så stor at barnet ikke vil få ro. Hensynet til barnet står alltid i sentrum, og barnets mening skal vektlegges.
I tillegg kan barnet ha språklige og kulturelle behov, behov for nærhet til skole, eller et sterkt behov for en bestemt type fosterhjem. Se fosterhjem i familien og besteforeldre for hva som skjer når slekt tilbyr seg.
Hvis du er slektning og vil stille opp
Er du besteforelder, tante eller en annen i nettverket som vil ta imot barnet, bør du si fra til barnevernstjenesten så tidlig som mulig, helst allerede mens saken pågår. Barnevernstjenesten skal vurdere forslaget, men avgjør selv hvem som velges, og velger blant dem som kan godkjennes (§ 9-5). Foreldrene kan også foreslå personer. Husk at du ikke har krav på å få barnet bare fordi du er i slekt. Om politiattest kan du lese i politiattest ved adopsjon og fosterhjem.
Vurderingen skal gjøres uansett hva statistikken viser. Et høyt eller lavt landstall endrer ikke din rett til å bli vurdert.
kommunen og de ni plasseringene
Anta at barnevernstjenesten i en mellomstor kommune plasserer ni barn i fosterhjem i løpet av et år. For hvert av barna går saksbehandleren gjennom familie og nettverk, og for tre av barna blir en slektning godkjent og valgt. Det gir 3 av 9, altså en tredel, noe som tilsvarer landsgjennomsnittet i SSBs tall for 2025.
For de seks andre skrev saksbehandleren hvorfor slekt ikke ble valgt: to hadde ikke plass, en var ikke egnet etter godkjenningen, og tre ønsket ikke å ta ansvaret. At andelen i denne kommunen er lik landsgjennomsnittet, sier ingenting om hvorvidt vurderingene var gode. Det er innholdet i vurderingene som teller.
Dette er et tenkt eksempel som viser hvordan tallene kan leses. Det er ikke statistikk fra noen bestemt kommune.
Kort oppsummert
- Ved utgangen av 2025 bodde 2 903 av 8 899 fosterbarn hos familie eller nære nettverk, rundt 33 prosent, ifølge SSB.
- 554 barn bodde i beredskapshjem samme år.
- Barnevernstjenesten skal vurdere om familie eller nære nettverk kan være fosterhjem (§ 9-4, § 5-3).
- Loven krever vurderingen, ikke at slekt blir valgt, og fosterhjemmet må være godkjent.
- Tallet er et øyeblikksbilde og sier ikke noe om årsakene til fordelingen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.