Fosterhjem og adopsjon – lovbruddene som stopper søknaden
Fredrik og partneren hans søkte om å bli fosterhjem, og fikk beskjed om at begge måtte levere politiattest som en del av søknaden. Han lurte på hvilken type attest som faktisk brukes i slike saker, og om enkelte gamle forhold ville stoppe søknaden helt uansett hvor lite alvorlige de var. Fosterhjem og adopsjon bruker en egen, avgrenset variant av attesten, laget nettopp for vurderinger som gjelder omsorg for barn. Noen lovbrudd er et absolutt hinder, mens andre forhold vurderes konkret opp mot søknaden, noe Fredrik og partneren fant ut da de begynte å sette seg inn i hva prosessen egentlig innebar.
Hvilken politiattest fosterhjem og adoptivsøkere leverer
Søknader om fosterhjem og adopsjon bruker en begrenset, avgrenset variant av politiattesten, utformet nettopp for vurderinger knyttet til arbeid med og omsorg for barn. Denne varianten skiller seg fra den ordinære attesten mange kjenner fra vanlige jobbsøknader, fordi den er innrettet mot akkurat de forholdene som er relevante når noen skal ha daglig omsorg for et barn som ikke er deres eget. For Fredrik var dette første gang han skjønte at politiattesten faktisk kommer i flere ulike varianter, ikke bare den ene han kjente fra tidligere jobbsøknader. Både Fredrik og partneren hans må normalt levere hver sin attest som en del av søknaden, uavhengig av hvem av dem som i praksis blir hjemme mest. Attesten bestilles gjerne i forbindelse med at barnevernstjenesten eller adopsjonsmyndigheten allerede har startet en bredere kartlegging av familien, ikke som et frittstående dokument søkeren bare sender inn på egen hånd uten videre sammenheng.
Lovbruddene som er et absolutt hinder
For enkelte typer alvorlige lovbrudd er terskelen lagt slik at forholdet i praksis stenger for å bli godkjent som fosterhjem eller adoptivforeldre, uavhengig av hvor lenge siden det er, eller hvordan livssituasjonen ellers ser ut i dag. Dette gjelder særlig forhold som direkte rammer barns trygghet og velferd, der hensynet til barnet veier tyngre enn den enkelte søkerens interesse i en ny vurdering av saken. Fredrik og partneren hans fikk tidlig informasjon om nøyaktig hvilke kategorier dette gjelder, slik at de visste hva de i det hele tatt ikke behøvde å bekymre seg for i sin egen situasjon. Denne kategorien er bevisst snever, men absolutt der den først gjelder, og den lar seg ikke veie opp mot andre positive egenskaper hos søkeren. Bakgrunnen for en så streng regel er at fosterbarn og adoptivbarn i utgangspunktet er i en sårbar situasjon, og at samfunnet har et særlig ansvar for å skjerme dem mot enhver risiko det er mulig å utelukke på forhånd.
Det som vurderes konkret, ikke automatisk
Utenfor denne snevre kategorien av absolutte hindre, gjøres det en konkret vurdering av hvert enkelt forhold som står på attesten. Alder på forholdet, alvorlighetsgrad og sammenheng med det å ha omsorg for barn spiller inn, på samme måte som ved andre yrker der en strengere vandelsvurdering brukes uten at ethvert forhold automatisk fører til avslag. Har en eldre sak, som en narkotikadom fra flere år tilbake, vært en del av bildet, blir den altså vurdert opp mot dagens livssituasjon, ikke bare stående alene uten sammenheng.
Hva som gjelder for andre voksne i husstanden
I mange tilfeller kreves det attest ikke bare fra søkerne selv, men også fra andre voksne som bor fast i husstanden der barnet skal bo. Dette henger sammen med at barnet i praksis vil ha daglig kontakt med alle som bor der, ikke bare med de formelle søkerne til fosterhjemmet eller adopsjonen. Gjelder dette personer som selv hadde reaksjoner mens de var mindreårige, kommer de samme prinsippene om konkret vurdering og eventuelle kortere tidsgrenser til anvendelse også for dem, ikke bare for de voksne søkerne. Bor det for eksempel et voksent barn eller en besteforelder fast i husholdningen, må også vedkommende gjennom den samme attestprosessen før fosterbarnet flytter inn.
Hvordan barnevernstjenesten bruker opplysningene i praksis
Attesten er sjelden det eneste grunnlaget for en avgjørelse om fosterhjem eller adopsjon, men inngår som ett av flere elementer i en bredere vurdering av søkerens omsorgsevne, boforhold og nettverk rundt familien. Barnevernstjenesten eller adopsjonsmyndigheten ser gjerne opplysningene fra attesten i sammenheng med samtaler, hjemmebesøk og referanser, ikke som et enkeltstående vedtak fattet ut fra ett dokument alene. Har du et eldre forhold du er bekymret for, kan det derfor være verdt å ta det opp selv tidlig i prosessen, slik at det inngår som en del av den helhetlige samtalen fremfor å komme som en overraskelse senere. Fredrik og partneren hans valgte å være åpne om et eldre forhold allerede i første samtale med barnevernstjenesten, og opplevde at det ga en langt mer avslappet tone i resten av prosessen enn om det først hadde dukket opp i selve attesten uten forvarsel. Saksbehandleren ga uttrykk for at nettopp denne åpenheten gjorde det enklere å vurdere familien som helhet, fremfor å måtte stille oppfølgingsspørsmål om noe de hadde forsøkt å holde skjult.
Kort oppsummert
-
Fosterhjem og adopsjon bruker en begrenset, avgrenset variant av politiattesten, laget for vurderinger som gjelder barn.
-
Enkelte alvorlige lovbrudd er et absolutt hinder, uavhengig av hvor lenge siden det er.
-
Utenfor denne snevre kategorien gjøres det en konkret vurdering av alder, alvorlighet og sammenheng med omsorgsrollen.
-
Andre voksne som bor fast i husstanden må som regel også levere attest.