Hvor lenge kan barnevernet holde ungdommen på institusjon uten samtykke?
Nemnda kan vedta tvangsopphold på institusjon i inntil fire uker for observasjon, undersøkelse og korttidsbehandling, og forlenge det med inntil fire nye uker. Trenger barnet mer langvarig behandling, kan vedtaket gjelde i inntil tolv måneder, og barnevernstjenesten må vurdere det på nytt senest etter seks måneder. I særlige tilfeller kan nemnda forlenge med inntil tolv måneder til. Tiden i institusjon etter et akuttvedtak regnes med.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvor lenge tvangsopphold på institusjon kan vare
Hvor lenge barnevernet kan holde ungdommen på institusjon uten samtykke, er regulert i barnevernsloven § 6-2. Paragrafen har to tidsløp, ett kort og ett langt, og det er nemnda som velger hvilket som passer.
Det korte tidsløpet er for observasjon, undersøkelse og korttidsbehandling. Nemnda kan vedta opphold i inntil fire uker. Treffer nemnda et nytt vedtak, kan oppholdstiden forlenges med inntil fire nye uker. Til sammen kan altså det korte oppholdet bli åtte uker, og bare hvis nemnda har gjort et nytt vedtak.
Det lange tidsløpet er for barn som trenger mer langvarig behandling. Da kan nemnda vedta at oppholdet skal gjelde i inntil tolv måneder. Tolv måneder er en ytre grense, og nemnda kan velge kortere tid.
Vurdering etter seks måneder og forlengelse
Barnevernstjenesten skal vurdere vedtaket på nytt senest når barnet har oppholdt seg i institusjonen i seks måneder. Vurderingen betyr ikke at vedtaket faller bort. Den skal sørge for at oppholdet ikke fortsetter bare fordi ingen har tatt stilling til det.
Etter tolv måneder opphører vedtaket. Nemnda kan i særlige tilfeller vedta at oppholdet forlenges med inntil tolv måneder. Det er altså ikke en vanlig forlengelse, men et unntak som krever et nytt vedtak og at det er særlige grunner. Loven sier ikke hva som kvalifiserer, så kommunen må begrunne konkret hvorfor ungdommen trenger mer tid.
Tiden etter et akuttvedtak regnes med
Hvis ungdommen først ble plassert ved et akuttvedtak etter § 4-4, skal den tiden regnes med i den samlede oppholdstiden etter § 6-2. Det betyr at et opphold på tre uker etter akuttvedtaket reduserer den tiden nemnda kan vedta etterpå innenfor fireukers- og tolvmånedersgrensen.
Akuttvedtaket faller bort hvis kommunen ikke har sendt begjæring til nemnda innen to uker fra vedtakstidspunktet. Vedtaket etter § 6-2 faller bort hvis det ikke er satt i verk innen seks uker. Barnevernstjenesten kan også la være å sette det i verk hvis forholdene tilsier det, og skal da varsle nemnda.
Oppfølging og plan mens oppholdet varer
Etter § 8-4 skal barnevernstjenesten følge med på hvordan barnet utvikler seg og om hun får forsvarlig omsorg og behandling. Den skal regelmessig vurdere om tiltaket må endres eller om barnet trenger flere tiltak. Kort tid etter vedtaket skal kommunen kontakte foreldrene og tilby veiledning og oppfølging.
Ved tvangsopphold skal barnevernstjenesten lage et utkast til plan som foreligger når nemnda behandler saken, og ferdigstille planen så snart som mulig etter vedtaket. Planen skal endres når barnets behov tilsier det. Den gir et bilde av hva oppholdet skal oppnå, og dermed også av når det er nådd.
Kan oppholdet avsluttes før tiden
Paragrafen sier «inntil», så vedtaket gir en ytre grense og ikke en plikt til å bli. Loven har ingen egen paragraf om å avslutte et vedtak etter § 6-2 før tiden. Både ungdommen og foreldrene kan likevel be barnevernstjenesten vurdere om vedtaket fortsatt er nødvendig, og kommunen skal følge med på hvordan barnet utvikler seg. Mener barnet eller foreldrene at vedtaket bør endres, kan de sende et krav om det. Kommunen skal sende saken til nemnda snarest mulig, og senest innen tre måneder etter at kravet kom inn, jf. § 14-8. I særlige tilfeller kan fristen være seks måneder.
Selve vedtaket kan ankes til tingretten. Den delen er beskrevet i en egen artikkel om anke av nemndas vedtak.
Sofie på 16 år
Sofie er 16 og blir plassert av barnevernstjenestens leder ved et akuttvedtak 5. februar, etter at hun gjentatte ganger har vært borte hjemmefra og brukt rusmidler. Kommunen sender begjæring til nemnda innen to uker. Nemnda behandler saken i slutten av februar og vedtar tvangsopphold i inntil tolv måneder. Tiden etter akuttvedtaket regnes med, så vedtaket løper ut 5. februar året etter.
Barnevernstjenesten må vurdere vedtaket på nytt senest 5. august. Sofie har det bedre da, men trenger hjelp til å komme tilbake på skolen. Barnevernstjenesten kommer til at vilkårene fortsatt er til stede, og vedtaket står ved lag.
I januar mener kommunen at Sofie trenger flere måneder. Den må da be nemnda om forlengelse, og nemnda må vurdere om vilkårene for tvang fortsatt er oppfylt og om det er et særlig tilfelle. Finner den ikke det, er det frivillige tiltak som gjelder etter at vedtaket er løpt ut. Sofie kan da selv samtykke til å bli boende etter § 6-1, siden hun har fylt 15 og eget samtykke er nok.
Kort oppsummert
- Hvor lenge barnevernet kan holde ungdommen på institusjon uten samtykke, avhenger av formålet. Observasjon og korttidsbehandling kan vare i inntil fire uker, og forlenges med inntil fire nye uker ved nytt vedtak.
- Langvarig behandling kan gi vedtak i inntil tolv måneder, og barnevernstjenesten må vurdere vedtaket på nytt senest etter seks måneder.
- Nemnda kan i særlige tilfeller forlenge med inntil tolv måneder.
- Tiden etter et akuttvedtak regnes med i den samlede oppholdstiden.
- Vedtaket kan ankes til tingretten, og krav om endring skal sendes til nemnda innen tre måneder.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.