Hvor høyt avbestillingsgebyr kan en tjenesteyter kreve?

Loven setter ingen tallgrense

Mange spør etter en prosentsats, for eksempel at gebyret ikke kan være mer enn halvparten av prisen. En slik regel finnes ikke for tjenester generelt. Det som avgjør hvor høyt et avbestillingsgebyr kan være, er en samlet vurdering av hva som er avtalt, hva tjenesteyteren taper og om gebyret virker rimelig i forhold til det.

For noen typer tjenester er det egne regler. Håndverkertjenesteloven, som gjelder arbeid på ting og eiendom for forbrukere, sier i § 40 at et avbestillingsgebyr kan avtales som normalerstatning, men bare såfremt erstatningen er rimelig sammenlignet med hva tjenesteyteren ellers kunne krevd for utført arbeid og tap. For frisører, behandlere, fotografer og kurs finnes ingen slik spesiallov, og da er det de alminnelige reglene som gjelder.

Hva som teller i vurderingen av om gebyret er rimelig

Det sentrale spørsmålet er hva tjenesteyteren faktisk taper. Tapet består av inntekten som faller bort, minus det tjenesteyteren sparer ved å slippe å utføre tjenesten, og minus det hun tjener på å bruke tiden til noe annet. Følgende forhold trekker i hver sin retning:

• hvor lang tid det er til tjenesten skulle utføres, siden tiden lettere kan fylles når varselet er langt
• om tjenesteyteren har kostnader som allerede er pådratt, for eksempel innkjøpte materialer
• om tiden er knapp, for eksempel en spesialisttime med lang venteliste
• hvor tydelig gebyret var oppgitt da kunden bestilte
• om kunden hadde en gyldig grunn til å avbestille

Et gebyr som er trappet opp etter hvor nær tjenesten avbestillingen kommer, er lettere å forsvare enn ett fast beløp uansett tidspunkt. Det samme gjelder et gebyr som er en andel av prisen, i stedet for hele prisen.

Reglene som kan sette gebyret ned

Avtaleloven § 36 lar domstolene og tvisteorganene sette en avtale helt eller delvis til side eller endre den når det ville virke urimelig å gjøre den gjeldende. Reglene gjelder både for forbrukere og bedrifter, men terskelen er lavere når kunden er forbruker. For vilkår som ikke er individuelt forhandlet, sier § 37 at tvil om tolkningen går til fordel for forbrukeren, og at tjenesteyteren må bevise at et vilkår ble forhandlet hvis hun hevder det.

I tillegg kommer markedsføringsloven § 22, som forbyr urimelige avtalevilkår overfor forbrukere. Loven sier at det ved vurderingen skal legges vekt på balansen mellom partenes rettigheter og plikter og på klarhet i kontraktsforholdet. Paragrafen gjelder likevel ikke for innholdet i prisvilkår. Hvor grensen mellom en pris og et gebyr for avbestilling går, kan være omtvistet, og det er best å ikke bygge på at gebyret regnes som en pris.

Overfor en annen bedrift er avtalefriheten større. Likevel kan § 36 også der ramme et gebyr som er klart urimelig.

Hva som skjer hvis gebyret er for høyt

Et for høyt gebyr er ikke automatisk ugyldig. Det blir normalt satt ned til et beløp som er rimelig, og kunden må betale det. Hun slipper altså ikke alt, men heller ikke mer enn tjenesteyteren kan forsvare. Vil kunden ikke betale, kan hun bestride kravet skriftlig og forklare hvorfor gebyret er for høyt. Tvister kan ende i Forbrukerrådets mekling eller i forliksrådet.

Er det ikke avtalt et gebyr som normalerstatning, kan tjenesteyteren kreve erstatning for dokumentert tap, også når tapet er høyere enn et lavt gebyr. Har hun avtalt et gebyr, er det imidlertid vanligvis gebyret som gjelder, så lenge det er rimelig. Blir tapet mye større enn gebyret, kan hun ikke uten videre kreve mer.

Kort oppsummert

• Det finnes ingen fast prosentgrense for hvor høyt et avbestillingsgebyr kan være. Gebyret må stå i rimelig forhold til tapet.
• Gebyret må være avtalt og kjent for kunden før hun binder seg.
• Et gebyr som trappes opp jo nærmere tjenesten kunden avbestiller, er lettere å forsvare.
• Er gebyret urimelig høyt, kan det settes ned etter avtaleloven § 36. Overfor forbrukere kommer markedsføringsloven § 22 i tillegg, men den gjelder ikke prisvilkår.
• For håndverkertjenester er det en egen regel om normalerstatning i håndverkertjenesteloven § 40.