§ 22. Urimelige avtalevilkår overfor forbrukere
- Næringsdrivende skal ikke bruke eller ha til hensikt å bruke urimelige vilkår overfor forbrukere.
- Vernet gjelder også sammenslutninger som ikke hovedsakelig driver næring, når avtalen tjener medlemmenes personlige formål.
- Vurderingen ser på balansen mellom partenes rettigheter og plikter og på klarhet i kontraktsforholdet.
- Prisvilkår og lønns- og arbeidsvilkår i tjeneste hos andre er unntatt.
§ 22. Urimelige avtalevilkår
Paragrafen forbyr næringsdrivende å bruke urimelige avtalevilkår overfor forbrukere. Forbudet rammer også den som har til hensikt å bruke slike vilkår. Vernet er utvidet til sammenslutninger som ikke hovedsakelig driver næring, for eksempel foreninger, når avtalen tjener medlemmenes personlige formål.
Andre ledd sier hva som skal ligge til grunn for vurderingen. Det legges vekt på om vilkårene gir en rimelig balanse mellom det partene kan kreve og det de må gjøre, og på om kontraktsforholdet er klart. Et vilkår som ensidig favoriserer bedriften, eller som er vanskelig å forstå, kan derfor trekke i retning av at det er urimelig.
Tredje ledd har to begrensninger. Innholdet i prisvilkår og i lønns- og arbeidsvilkår i tjeneste hos andre er ikke omfattet av vurderingen. Kongen kan i tillegg gi regler om at andre spesielle kontraktsforhold også holdes utenfor. Det betyr at du ikke kan angripe selve prisen som urimelig etter denne paragrafen, men andre vilkår rundt avtalen kan vurderes.
Paragrafen åpner kapitlet om kontroll med avtalevilkår. Den følges av § 23 om garantivilkår, som stiller egne krav til hva garantivilkår skal opplyse om. § 24 avgrenser mot konkurranseloven: en regel i den loven gjelder ikke for kontraktsvilkår som er fremforhandlet i samarbeid med Forbrukertilsynet. Håndhevingen skjer blant annet gjennom vedtak om forbud og påbud (§ 40) og overtredelsesgebyr (§ 42), som begge viser til denne paragrafen.
Eksempel: Et selskap bruker standardvilkår overfor kundene sine. Ett av vilkårene gir selskapet en rekke rettigheter, men kunden nesten ingen. I vurderingen ser man på om balansen mellom partene er rimelig og om vilkåret er klart formulert. Er det bare selve prisen kunden reagerer på, faller det utenfor.