Hvorfor er det ikke ett enkelt svar?

Mange tror det finnes en fast hekkehøyde i loven, slik at «over to meter er forbudt». Det stemmer ikke. Reglene er litt sammensatte, og det er fordi en hekk kan spille flere roller på én gang: den kan være et levende gjerde mellom to tomter, et innsynsvern mot innsyn fra naboen, eller en skjerm mot en travel vei.

La oss rydde opp i hvilke regler som faktisk gjelder, slik at du vet hvor du skal lete.

Naboloven har ingen egen høydegrense for hekk

Naboloven (grannelova) har en regel i § 3 om at trær ikke skal stå nærmere naboens hus eller hage enn en tredjedel av treets høyde. Men her er det viktige: denne tredjedelsregelen gjelder ikke for hekk som regnes som «grannegjerde» – altså en hekk som står som et levende gjerde i grensen. Loven sier dessuten uttrykkelig at en hekk lavere enn to meter ikke er ulovlig etter denne paragrafen.

Det betyr ikke at hekken kan være hvor høy som helst. Det betyr bare at akkurat tredjedelsregelen ikke styrer hekken din. Den generelle tålegrensen i § 2 kan likevel sette en grense hvis hekken blir helt urimelig høy og til stor ulempe for naboen – for eksempel hvis en seks meter høy hekk stenger ute alt dagslyset.

Gjerdeloven og hekken som «levende gjerde»

En hekk som står i grensen og fungerer som gjerde, kan falle inn under gjerdeloven (grannegjerdelova, lov 5. mai 1961). Denne loven handler først og fremst om plassering og hvem som har plikt til å holde gjerde, ikke om en eksakt høyde i meter. Et hovedpoeng er at gjerde – og dermed en gjerdehekk – skal stå i grenselinjen, og ikke lenger inn på naboens side enn på egen, og bare et lite stykke over grensen. Gjerdeloven sier altså mer om hvor hekken kan stå enn om hvor høy den kan være.

Plan- og bygningsloven og kommunens regler

Her kommer den delen som ofte avgjør i praksis. Plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften (SAK10) regulerer hekk og gjerde særlig mot vei:

  • En mindre, åpen innhegning mot vei på inntil 1,5 meter er normalt unntatt søknadsplikt – forutsatt at den ikke hindrer sikten i en frisiktsone mot veien. Med «åpen innhegning» menes lette konstruksjoner som flettverksgjerde og lignende, men prinsippet om frisikt gjelder også for hekk.
  • Tette, tunge konstruksjoner (for eksempel en skjermvegg eller støyskjerm) krever derimot tillatelse.
  • Lokale planbestemmelser kan gå foran og sette egne grenser for høyde og plassering. Det er derfor du alltid bør sjekke med kommunen.

For en hekk som ikke står mot vei, men bare mellom to naboer, er det først og fremst gjerdeloven og tålegrensen i naboloven som gjelder.

Et eksempel: Eva og hekken mot veien

Eva vil plante en tujahekk langs tomtegrensen sin. Mot naboen i sør kan hun stort sett plante som hun vil, så lenge hekken ikke blir så høy at den blir en urimelig ulempe for naboen. Men der hekken vender ut mot veien og et veikryss, gjelder strengere regler: Hekken må ikke vokse opp i en frisiktsone og sperre sikten for bilister og barn som skal krysse. Her kan kommunen kreve at hekken holdes lav. Eva ringer kommunen, og de bekrefter at hun må holde hekken under en viss høyde i hjørnet mot krysset, mens den godt kan være høyere lenger inne på tomten.

Dette viser hvordan samme hekk kan ha ulike høydekrav avhengig av hvor på tomten den står.

Praktiske råd før du planter eller lar hekken vokse

  1. Ring kommunen og spør om det finnes lokale regler for hekk og gjerde der du bor. Dette er det enkleste og tryggeste første steget.
  2. Sjekk frisiktsoner hvis hekken vender mot vei, avkjørsel eller kryss.
  3. Snakk med naboen før hekken blir høy – det er mye lettere å bli enige tidlig enn å rydde opp i en konflikt etterpå.
  4. Plant litt inn på egen tomt hvis du vil unngå diskusjon om hvem hekken tilhører.
  5. Tenk på vedlikehold – en hekk du faktisk klarer å klippe, blir sjelden en konflikt. En som får gro vilt, blir det ofte.

Hva med innsyn og høye hekker mellom naboer?

Mange ønsker en høy hekk nettopp for å slippe innsyn fra naboen, og det er fullt lov å plante en skikkelig skjerm – så lenge den ikke blir en urimelig ulempe for naboen din. Her må man veie to interesser mot hverandre: din rett til å skjerme deg, og naboens rett til lys og luft. En to–tre meter høy hekk for å slippe innsyn er sjelden noe problem. En tett seks meter høy granvegg som kaster naboens stue i konstant skygge, kan derimot bli en ulempe som går over tålegrensen (§ 2).

Et eksempel: Marius vil ha en hekk mot naboen for å slippe at folk ser rett inn på terrassen. Han planter en thujahekk og lar den vokse til rundt to meter. Det gir god skjerming uten å ta lyset fra naboen – en grei balanse. Hadde han derimot latt den vokse til fem meter langs hele grensen, kunne naboen med rette ment at det ble for mye. Tommelfingerregelen: skjerm deg gjerne, men ikke bygg naboen inn i et mørkt hjørne. Snakker dere sammen om høyden på forhånd, finner dere nesten alltid en høyde begge kan leve med.

Kort oppsummert

Det finnes ingen fast lovbestemt makshøyde for hekk mot nabo i naboloven, og tredjedelsregelen for trær gjelder ikke for hekk som er gjerde. Hekken styres i stedet av gjerdeloven, av plan- og bygningsloven (særlig mot vei) og av kommunens egne regler. En åpen innhegning mot vei på inntil 1,5 meter er ofte søknadsfri, men sikt mot vei og lokale bestemmelser kan begrense høyden. Den tryggeste regelen: sjekk med kommunen og snakk med naboen før hekken blir for høy.