Er det hvitvasking hvis jeg ikke visste at pengene var ulovlige?

Hva uaktsom hvitvasking er

Hvitvasking er å hjelpe til med å skjule eller sikre utbytte fra en straffbar handling, for eksempel ved å oppbevare, sende eller overføre pengene (straffeloven § 337). Vanligvis krever straff at du har forsett, altså at du visste det eller regnet det som helt sannsynlig.

Paragraf 340 utvider ansvaret: «Uaktsom hvitvasking som nevnt i §§ 337 og 338 straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.» Uaktsomhet betyr at du ikke tenkte på at pengene kunne være ulovlige, men burde ha gjort det. Det er en lavere terskel enn forsett, men ikke så lav at enhver som blir lurt blir dømt.

Straffeloven § 25 sier at du i utgangspunktet bedømmes etter det du faktisk trodde. Er uvitenheten din uaktsom, straffes handlingen likevel når uaktsomt lovbrudd er straffbart. Det er akkurat det § 340 gjør for hvitvasking.

Hva som taler for og mot at du burde ha skjønt det

Retten ser på helheten. Noen vanlige momenter:

• Kjente du den som ba deg om hjelp, eller var det en person du bare hadde snakket med på nett?
• Var forklaringen troverdig, eller måtte du stille spørsmål for å få den til å henge sammen?
• Fikk du en uvanlig høy betaling for en enkel tjeneste, som 5 000 kroner for å la penger gå gjennom kontoen?
• Ble du bedt om å skjule noe, for eksempel ved å dele opp beløp eller bruke en annen konto?
• Skjedde det i utlandet, via kryptovaluta eller kontanter uten dokumentasjon?
• Hva gjorde du da du fikk mistanke?

Jo flere varsellamper som lyste, jo lettere er det å si at du burde forstått. Hadde derimot en venn, arbeidsgiver eller kjent virksomhet gitt en rimelig forklaring som du kunne stole på, står du sterkere.

Det spiller også en rolle hvor mye du kunne vite. En 17-åring som får en melding fra en «jobbtilbyder» er ikke nødvendigvis i samme stilling som en erfaren person som driver handel på nett. Alder, erfaring og situasjon blir vurdert. Påtalemyndigheten må i tillegg kunne bevise at du var uaktsom. Det er ikke din oppgave å bevise at du var uskyldig, men det hjelper å kunne vise meldingene, rutinene dine og det du faktisk la merke til.

Hva med straffen og forskjellen på forsett og uaktsomhet?

Strafferammen i § 340 er den samme som i § 337, men i praksis vurderes straffen ut fra skyld, beløp og hva du gjorde. Er skylden liten og verdien lav, kan det bli bot etter § 339 om mindre hvitvasking. Grov hvitvasking (§ 338) har en ramme på inntil 6 år. Etter § 340 kan også uaktsom grov hvitvasking straffes, men rammen er likevel inntil 2 år.

Forsett og uaktsomhet er ikke alltid skarpt skilt. Kan det bevises at du så varslene og tok sjansen, kan retten se det som forsett. Forsett kan altså dekke også det å godta at pengene kanskje er ulovlige.

Hva du gjør hvis du mistenker at du har vært brukt

Har du sendt penger på en måte som nå virker mistenkelig, gjør dette:

1. Ring banken straks og forklar hva som har skjedd.
2. Ta vare på alle meldinger, kontoutskrifter og navn.
3. Anmeld forholdet selv. Det viser at du ikke forsøker å skjule noe.
4. Ikke slett profiler, chatter eller e-poster.
5. Ikke bruk av pengene som står på kontoen din.

Er du blitt mistenkt, har du ikke plikt til å forklare deg til politiet (straffeprosessloven § 232), og du kan be om forsvarer. Se forsvarer ved første politiavhør. Hvis banken har sperret kontoen din, forklarer bank sperret konto og hvitvaskingsloven hva som skjer.

Du kan også bli møtt med et sivilt krav fra den som ble svindlet. Det er en egen sak, og den kan komme selv om du ikke blir dømt.

Kort oppsummert

• Uaktsom hvitvasking er straffbar etter straffeloven § 340, med bot eller fengsel inntil 2 år.
• Du kan ikke fri deg bare ved å si at du ikke visste. Retten spør om du burde ha forstått det.
• Hvor kjent personen var, hvor troverdig forklaringen var og hva du fikk betalt, teller med.
• Meld fra til banken og politiet så snart du får mistanke, og ta vare på all dokumentasjon.