Hvilken side av gjerdet skal vende mot naboen?
Loven sier ingenting om hvilken side av et gjerde som skal vende utover. Du kan altså ikke kreve at den pene siden vender mot deg, og naboen kan ikke kreve det motsatte. Gjerdet må likevel ikke være farlig, og det skal ikke være til unødvendig eller urimelig ulempe for naboeiendommen. Det beste er å avtale utformingen før stolpene settes ned.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Mange naboer krangler om akkurat dette. Bordene på et trégjerde har gjerne en fin side og en side med stolper og lekter. Den som bygger, vil ofte ha stolpene på naboens side, mens naboen mener han også har krav på å slippe å se på konstruksjonen.
Hva loven sier om pen side av gjerde mot nabo
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneGrannegjerdelova har ingen bestemmelse om hvilken side av et gjerde som skal vende mot naboen. Det finnes heller ingen alminnelig regel om at «pen side» skal vende utover, Dermed er det heller ikke lovstridig i seg selv å la stolpene vende mot naboen.
Loven stiller i stedet krav til selve gjerdet. Det skal lages og vedlikeholdes slik at det ikke er farlig for folk eller husdyr. Det skal heller ikke være unødvendig eller urimelig til ulempe eller skade for naboeiendommen. Hva som er urimelig, avgjøres etter en vurdering i hver sak.
Når utformingen kan bli en urimelig ulempe
Plassering av stolper og utforming av overflaten er normalt ikke nok til at ulempen blir urimelig. Det kan være annerledes hvis noe i utformingen gjør gjerdet farlig eller unødvendig til plage. Skarpe spisser eller utstikkende deler som folk eller dyr kan skade seg på, er eksempler på det som kan rammes av kravet om at gjerdet ikke skal være farlig. I tillegg har naboloven en generell regel om at ingen må ha eller gjøre noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for naboeiendommen.
Husk også at kommunen kan ha egne regler. Etter grannegjerdelova kan kommunestyret i vedtekt som Kongen har stadfestet forby bestemte typer gjerde og gi nærmere regler om hvordan gjerder skal være. Skal du sette opp noe annet enn et helt vanlig gjerde, er det lurt å sjekke om kommunen har slike regler.
Slik avtaler dere utformingen
Siden loven ikke avgjør spørsmålet, er en avtale det praktiske svaret. Grannegjerdelova sier at en avtale om gjerdeordning går foran lovens regler. En avtale kan omfatte:
- hvilken side stolpene skal stå på
- material og farge
- høyde (innenfor kommunale regler)
- hvem som maler og vedlikeholder hvilken side
Det holder ikke at dere har snakket om det over gjerdet. Skriv ned avtalen, gjerne i en kort e-post som begge svarer ja på. Da er det lett å vise hva dere ble enige om, om en av dere eller en senere eier husker det annerledes. Hvis gjerdet er et felles grensegjerde, kan en grensegjerdeavtale fastsette dette.
Når den ene vil ha et dyrere gjerde
Et annet tilfelle er at én nabo vil ha et finere gjerde enn den andre mener er nødvendig. Loven gir svaret for felles gjerder: En nabo som vil ha et dyrere gjerde enn den andre har plikt til å være med på, har rett til det, mot at han selv tar på seg merkostnaden. Vil du ha slipt og lakkert tre i stedet for impregnerte bord, kan du få det, men da betaler du forskjellen.
Dette hjelper også med spørsmålet om pen side. Vil du ha stolper skjult, kan du bygge et gjerde med to like sider. Er det dyrere enn naboen trenger, tar du den ekstra kostnaden.
nytt tregjerde mellom Henrik og Aisha
Henrik og Aisha har bestemt seg for et felles tregjerde på 18 meter, og de deler regningen likt. Entreprenøren spør hvilken side stolpene skal stå på. Henrik vil ha dem mot Aishas hage, for han synes bordene ser best ut fra hans terrasse. Aisha vil ikke at stolpene og de rå lektene skal være det hun ser fra kjøkkenvinduet.
Loven avgjør ikke striden, for den har ingen regel om dette. Henrik og Aisha finner en løsning selv. Gjerdet bygges med bordene vekselvis på hver side av stolperekken, slik at begge sidene ser ut som et fullverdig gjerde. Det koster 3 200 kroner mer enn et ensidig gjerde. Siden Aisha mente det ikke var nødvendig, tar Henrik merkostnaden. De skriver ned avtalen i en e-post som begge svarer på.
Hadde de ikke blitt enige, ville ingen av dem kunnet tvinge den andre til sin løsning ved å vise til en regel om hvilken side som skal vende hvor. Da måtte det handlet om det loven faktisk regulerer: farlig eller urimelig ulempe, kostnadsdeling og plassering.
Hvis naboen bygger noe du mener er en ulempe
Mener du at utformingen er til urimelig ulempe, begynner du med å si fra og foreslå endringer. Kommer dere ikke videre, kan spørsmål om gjerdehold avgjøres av jordskifteretten. Der skal retten så langt det går følge det naboene selv ønsker og skikk og bruk på stedet. Saker om uenighet i nabosaker kan også tas til mekling.
Kort oppsummert
- Loven har ingen regel om hvilken side av gjerdet som skal vende mot naboen, så den som bygger kan ikke bli pålagt å vende den pene siden ut.
- Gjerdet må ikke være farlig for folk eller dyr og ikke unødvendig eller urimelig til ulempe for naboeiendommen.
- Kommunen kan ha vedtekter som forbyr visse gjerdetyper eller gir regler om utformingen.
- Avtale om utforming går foran loven, og bør være skriftlig.
- Vil én nabo ha et dyrere felles gjerde enn den andre må være med på, kan han få det mot å ta merkostnaden. Det gjelder også hvis dere vil ha pen side av gjerde mot nabo på begge sider.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.