Hvilken rente må banken regne med i stresstesten av lånet?
Banken skal, etter utlånsforskriften § 5 i kapittel 2 om generelle bestemmelser, teste om du tåler en renteøkning på minst tre prosentpoeng utover den renten du faktisk får tilbudt, og samtidig legge til grunn en rente på minst sju prosent — det høyeste av disse to tallene skal brukes i vurderingen. Stresstesten er en fast del av kredittvurderingen banken plikter å gjennomføre før kreditt innvilges, jf. finansavtaleloven § 5-3. Har du i dag en rente på fire prosent, skal banken altså teste økonomien din mot minst sju prosent, fordi gulvet på sju prosent er høyere enn fire pluss tre. Består du ikke denne testen, kan det være en del av grunnlaget for at banken avslår søknaden etter finansavtaleloven § 5-4.
Hva er formålet med stresstesten av lånet?
Stresstesten skal vise om økonomien din tåler en fremtidig renteøkning, ikke bare om du kan betjene lånet til dagens rentenivå. Bakgrunnen er at rentenivået endrer seg over tid, og et lån som er komfortabelt å betjene i dag, kan bli tungt å bære dersom renten stiger vesentlig i løpet av nedbetalingstiden. Utlånsforskriften § 5, som ligger i forskriftens kapittel 2 om generelle bestemmelser, pålegger banken å inkludere en slik test som en fast del av kredittvurderingen før lånet innvilges. Regelen gjelder generelt, ikke bare for boliglån — kapittel 2 er de generelle bestemmelsene som gjelder for utlån bredt, mens de mer spesifikke kapitlene 3 og 4 regulerer henholdsvis lån med pant i bolig og forbrukslån mer detaljert.
Uten en slik test ville kredittvurderingen risikert å basere seg utelukkende på dagens lave rente, og dermed gi et for optimistisk bilde av hvor mye lån du reelt kan bære over hele nedbetalingsperioden.
Hvordan regner banken ut hvilken rente som skal testes?
Testen har to elementer som virker sammen. Banken skal legge til minst tre prosentpoeng på den renten du faktisk får tilbudt, og samtidig sørge for at den testede renten aldri er lavere enn sju prosent, gjeldende fra 1. januar 2023. Banken bruker det høyeste av disse to alternativene. Har du en tilbudt rente på fem prosent, gir tillegget på tre prosentpoeng en testet rente på åtte prosent, som er høyere enn gulvet på sju prosent — da er det åtte prosent som legges til grunn. Har du derimot en lav rente på tre prosent, gir tillegget seks prosent testet rente, som er lavere enn gulvet på sju prosent — da er det gulvet på sju prosent som brukes i stedet.
Denne kombinasjonen av påslag og gulv sikrer at stresstesten alltid er reell, uavhengig av hvor lavt rentenivået faktisk er når du søker om lånet. Uten gulvet ville en periode med svært lave renter kunnet gi en stresstest som i praksis ikke testet særlig mye i det hele tatt.
Gjelder stresstesten alle typer lån?
Ja, kravet til stresstest i utlånsforskriften § 5 ligger i kapittel 2 om generelle bestemmelser, og gjelder dermed på tvers av låntyper — både boliglån, som reguleres nærmere i kapittel 3, og forbrukslån, som reguleres nærmere i kapittel 4. De mer detaljerte reglene i disse kapitlene, som gjeldsgrad for forbrukslån og belåningsgrad for boliglån, kommer i tillegg til stresstesten, ikke i stedet for den.
Dette betyr at selv en søker som ellers ligger godt innenfor gjeldsgrad- og belåningsgradkravene, kan få avslag dersom økonomien ikke tåler den testede renten på minst sju prosent. Stresstesten er dermed et selvstendig krav banken må vurdere, uavhengig av hvilken type lån søknaden gjelder.
Hva skjer hvis du ikke består stresstesten?
Består du ikke stresstesten — det vil si at økonomien din ikke gir tilstrekkelig overskudd til å dekke lånekostnadene ved den testede renten, i tillegg til andre faste utgifter og et forsvarlig livsopphold — er dette et sentralt moment i bankens kredittvurdering etter finansavtaleloven § 5-3. Viser den samlede vurderingen at kredittevnen ikke er sannsynliggjort, plikter banken å avslå søknaden, jf. finansavtaleloven § 5-4. Stresstesten alene avgjør ikke nødvendigvis utfallet, men et dårlig resultat her trekker klart i retning av avslag, særlig kombinert med andre svake tall som høy gjeldsgrad.
Søker du et lån og er usikker på om du vil bestå testen, kan det være nyttig å regne selv: legg minst sju prosent rente til grunn for lånebeløpet du vurderer, og sjekk om budsjettet fortsatt går i pluss. Det gir en pekepinn på hvordan banken selv vil vurdere søknaden.
Hva skiller stresstesten fra selve rentebindingen på lånet?
Stresstesten er et beregningsgrunnlag banken bruker internt for å vurdere om søknaden skal innvilges — den er ikke det samme som renten du faktisk betaler etter at lånet er innvilget. Har du fått lånet godkjent etter en testet rente på sju prosent, betyr ikke det at du faktisk betaler sju prosent rente fra dag én; den faktiske renten følger av kredittavtalen og kan være vesentlig lavere. Forveksler du disse to tallene, kan det gi et misvisende bilde av hva lånet faktisk koster deg i det daglige. Stresstesten er dermed et sikkerhetsnett i vurderingsfasen, ikke en prognose for fremtidig rente. Endrer markedsrenten seg etter at lånet er innvilget, følger den faktiske renten på lånet ditt de ordinære varslingsreglene for renteendring, ikke stresstestens tall.
Kort oppsummert
- Utlånsforskriften § 5 pålegger banken å teste om du tåler en rente på minst tre prosentpoeng over tilbudt rente, med et gulv på minst sju prosent.
- Det høyeste av påslaget og gulvet er det som faktisk brukes i testen.
- Kravet gjelder generelt for utlån, ikke bare boliglån eller bare forbrukslån.
- Et svakt resultat i stresstesten er et sentralt moment i vurderingen av om avslagsplikten etter finansavtaleloven § 5-4 slår inn.
- Du kan regne ut selv om du vil bestå testen, ved å legge minst sju prosent rente til grunn for eget budsjett.