Hvorfor legger banken til tre prosentpoeng i lånevurderingen?

Hvorfor akkurat tre prosentpoeng, og ikke et annet tall?

Tallet tre prosentpoeng er satt av myndighetene i utlånsforskriften § 5 som en standardisert buffer mot renterisiko — risikoen for at rentenivået stiger etter at lånet er innvilget. Bakgrunnen er erfaring med at rentenivået i Norge har svingt betydelig over kortere tidsperioder enn den tiden det tar å betale ned et typisk bolig- eller forbrukslån. Et påslag på tre prosentpoeng er ment å simulere en realistisk, men ikke ekstrem renteoppgang, slik at banken kan vurdere om økonomien din fortsatt går rundt dersom rentenivået beveger seg i den retningen.

Regelen er lik for alle banker, uavhengig av hvilken rente den enkelte banken faktisk tilbyr deg. Dette gjør at stresstesten er sammenlignbar på tvers av kredittytere — en bank kan ikke velge et lavere påslag for å fremstå mer imøtekommende overfor søkere enn konkurrentene.

Hvordan slår påslaget ut for et lån med lav rente i dag?

Har du fått tilbud om en rente på fire prosent, gir påslaget på tre prosentpoeng en testet rente på sju prosent — som akkurat treffer gulvet i utlånsforskriften § 5. Har du derimot fått en rente på seks prosent, gir påslaget en testet rente på ni prosent, siden ni prosent er høyere enn gulvet på sju prosent, og det er da ni prosent som legges til grunn. Jo høyere den faktiske renten er, desto høyere blir altså den testede renten, fordi påslaget kommer i tillegg til den reelle renten, ikke i stedet for den.

Dette betyr at søkere med høyere rente — ofte de med svakere kredittprofil fra før — også får en strengere stresstest, siden både utgangspunktet og påslaget trekker den testede renten oppover. Lav rente gir dermed isolert sett et gunstigere utgangspunkt for å bestå testen enn høy rente, selv om gulvet på sju prosent uansett setter en nedre grense for hvor mildt testen kan bli.

Gjelder påslaget også når du har bundet renten?

Ja. Har du valgt fastrente (en rente som er låst for en avtalt periode, uavhengig av senere endringer i markedet) for hele eller deler av bindingstiden, gjelder stresstesten likevel på søknadstidspunktet, fordi vurderingen skal fange opp risikoen over hele nedbetalingstiden, ikke bare i den perioden renten er bundet. Etter at bindingsperioden er over, kan lånet gå over til flytende rente, og da vil renterisikoen igjen bli reell for deg som låntaker. Banken kan derfor ikke se bort fra stresstesten bare fordi renten er fast de første årene.

Dette skiller seg fra hvordan enkelte forbrukere selv tenker på fastrente — som en trygg havn mot renteøkning i hele låneperioden. I realiteten beskytter fastrenten bare mot renteendringer i bindingsperioden, og banken må uansett vurdere om du tåler en høyere rente etter at bindingen har løpt ut.

Kan banken velge å teste en enda høyere rente enn kravet?

Utlånsforskriften § 5 setter et minimumskrav — banken kan velge å være strengere enn kravet, men ikke mildere. En bank står altså fritt til å legge til grunn et påslag på mer enn tre prosentpoeng eller et gulv høyere enn sju prosent, dersom den vurderer at det gir en mer forsvarlig kredittvurdering. I praksis er det liten grunn for banker å være vesentlig strengere enn minimumskravet, siden det ville gjøre banken mindre konkurransedyktig sammenlignet med andre kredittytere som holder seg til lovens minstekrav. Du bør likevel ikke regne stresstesten din eksakt likt for alle banker — det lovlige minimumet er felles, men den konkrete gjennomføringen av kredittvurderingen for øvrig kan variere noe.

Hva om du selv mener tre prosentpoeng er for strengt for din situasjon?

Utlånsforskriften § 5 gir ikke rom for individuelle unntak fra selve påslaget på tre prosentpoeng, uavhengig av hvor solid du mener din egen økonomi er. Har du for eksempel en svært stabil, offentlig ansettelse og betydelig med sparepenger i tillegg til inntekten, kan det føles urimelig at banken tester deg mot samme påslag som en søker med mer usikker økonomi. Loven skiller likevel ikke mellom slike situasjoner når det gjelder selve påslaget — det er et generelt krav som gjelder alle søkere likt. Det banken derimot kan ta hensyn til i den øvrige, skjønnsmessige delen av kredittvurderingen, er nettopp slike tilleggsforhold, som sparepenger eller annen økonomisk buffer utover den løpende inntekten. Disse forholdene kan gjøre at du består den øvrige vurderingen selv om marginene i selve stresstesten er knappe.

Kort oppsummert

• Utlånsforskriften § 5 krever at banken legger til minst tre prosentpoeng på tilbudt rente når den stresstester betjeningsevnen din.
• Testen bruker det høyeste av tilbudt rente pluss tre prosentpoeng og gulvet på minst sju prosent.
• Jo høyere den faktiske renten er, desto høyere blir den testede renten, fordi påslaget kommer i tillegg til, ikke i stedet for, den reelle renten.
• Stresstesten gjelder også ved fastrente, fordi renterisikoen blir reell igjen når bindingsperioden løper ut.
• Kravet er et minimum — banken kan velge å teste en enda høyere rente, men ikke en lavere.