Hvem eier naustet som står på min strand?

Hovedregelen: naustet følger grunnen

Når du lurer på hvem som eier naustet på stranden din, er utgangspunktet enkelt. En bygning som står fast på en tomt, regnes normalt som en del av eiendommen, og den som eier grunnen eier da også bygningen. Dette er en hovedregel med flere unntak. Naustet kan ha vært bygget av en annen med din eller en tidligere eiers samtykke, og da kan det ligge en avtale bak som forteller hvem som eier hva.

Avtale og tinglyst rett

Mange naust langs kysten ble bygget av fiskere, naboer eller slektninger som fikk lov av grunneieren. Slike avtaler var ofte muntlige, og noen er skrevet ned og tinglyst. Hva avtalen gir, kan variere:

• Den kan gi rett til å eie selve bygningen mens grunneieren beholder tomta.
• Den kan gi en bruksrett til naustet for en person eller for en annen eiendom.
• Den kan være en ren tillatelse som grunneieren kan trekke tilbake.

Står rettigheten i grunnboken, er den lett å finne. En tinglyst bruksrett binder deg som ny eier. En utinglyst avtale kan også binde deg, hvis du kjente eller burde kjenne til den da du kjøpte, jf. tinglysingsloven § 21. Se utinglyste rettigheter for ny eier.

Når naustet står på festet grunn

Står naustet på en tomt som er festet bort, er det gjerne den som fester som eier bygningen. Tomtefesteloven § 1 sier at loven gjelder feste av grunn til hus som festeren har eller får på tomta. Festeren eier da huset, og du eier grunnen. Det gjelder bare hvis det finnes en festeavtale, så du bør lete etter en skriftlig kontrakt eller en tinglyst festerett. Loven gjelder ikke grunnleie der hovedformålet er noe annet enn hus og bruk i sammenheng med hus.

Hevd kan gjøre bruken til eierskap

Hevdslova § 2 sier at den som har en ting som sin egen i 20 år i sammenheng, hevder eiendomsrett. Brukes naustet av en annen som om det var hans, og det har pågått i over 20 år, kan han ha vunnet rett til det. Kravet er at han var i god tro, jf. § 4: den som vet at han ikke eier tingen, hevder ikke. Det fins også en egen bestemmelse om bruksrett (§ 7), som kan gi den andre rett til å bruke naustet uten å eie det.

Hva hevden omfatter, må vurderes i hvert tilfelle. Den kan gjelde bygningen alene, tomta under eller bare bruksretten. Hva er hevd forklarer de grunnleggende vilkårene. Tinglysing er ikke nødvendig for å vinne hevd, så et naust kan høre til en annen uten at det står i grunnboken.

Slik finner du ut hvem som eier naustet

Start med papirene dine. Kjøpekontrakten, skjøtet og salgsoppgaven viser ofte om noe er tatt ut eller reservert for andre. Se så i grunnboken hos Kartverket etter heftelser og rettigheter, og i kommunens byggesaksarkiv etter om noen har søkt om å oppføre eller ta bruk naustet. Der kan søkerens navn gi et første svar.

Snakk også med den som bruker naustet. Be om å få se avtaler, regninger fra bygging og eventuelle kjøpsdokumenter. Spør tidligere eiere, hvis du vet hvem de er. Notér hva alle sier og når de sier det.

Et eksempel

Elin Dahl arvet hytta og strandtomta etter onkelen sin i fjor. Ved sjøen står et rødt naust, og siden 1978 har familien Berge brukt det til båt og fiskeutstyr. De hevder at onkelen gav dem lov å bygge det mot at de holdt det ved like.

Elin finner ingenting i grunnboken. Kommunens arkiv viser en byggemelding fra 1977 fra Torstein Berge. Samtidig forteller en eldre nabo at onkelen aldri tok noe vederlag. Naustet har stått uforstyrret i over 45 år, og Berge har malt, reparert og låst det.

Elin kan ikke bare anta at naustet er hennes. Det er trolig at Berge har en rett til å bruke det, kanskje gjennom muntlig avtale og kanskje også gjennom hevd. Hvis Berge har brukt det som sitt, uten at onkelen noen gang har krevd leie, kan hevd gi dem eierskap til bygningen. Elin bør be om en skriftlig avklaring og eventuelt få retten tinglyst, så eierforholdet blir klart for alle senere.

Hva du ikke bør gjøre

Ikke bytt lås, rive eller flytte ut andres ting før eierskapet er klart. Er bruken lovlig, har du ikke rett til å stenge den ute. Kommer saken for retten, teller det mot deg at du tok loven i egne hender.

Er dere uenige, kan en nøytral tredjepart hjelpe med å avklare saken, og domstolene kan avgjøre den. Jordskifteretten kan fastsette innholdet i rettigheter i områder med sambruk, jf. jordskiftelova § 4-1, og er en vanlig vei der flere eiendommer er involvert. Vil dere heller avklare det skriftlig, kan en avtale tinglyses som bruksrett, se tinglyse bruksrettsavtale.

Kort oppsummert

• Hovedregelen er at naustet på din strand tilhører deg som grunneier.
• Avtale, tinglyst rett, festerett eller hevd kan gi en annen eierskap eller bruksrett.
• Hevd krever 20 års bruk som egen og god tro, og tinglysing er ikke nødvendig.
• Sjekk skjøte, grunnbok, kommunens byggesaker og samtal med dem som bruker naustet.
• Tvil om hvem som eier naustet på stranden din, avklares best skriftlig før noen tar loven i egne hender.