Hvem eier bilder og tekst laget med kunstig intelligens?
Loven har ingen egen regel om dette, og rettstilstanden er ikke avklart på alle punkter. Opphavsrett oppstår hos den som skaper et verk, og verket må uttrykke original og individuell skapende åndsinnsats. Innhold som en maskin har laget uten slik innsats fra et menneske, har derfor trolig ikke opphavsrettsvern. Vilkårene i KI-tjenesten kan likevel regulere hva du har lov til å bruke det til.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever for opphavsrett
Åndsverkloven sier at den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til det, og at et åndsverk er et litterært eller kunstnerisk verk som uttrykker original og individuell skapende åndsinnsats (åndsverkloven § 2). Lovteksten snakker om «den som skaper» og om «åndsinnsats». Begge deler peker på et menneske som har gjort valg.
Loven har ingen egen regel om opphavsrett til innhold generert av kunstig intelligens (KI). Hvor mye menneskelig innsats som kreves, må derfor vurderes i hvert tilfelle, og svaret avhenger av hvordan innholdet ble til.
Når du kan ha opphavsrett til noe du har laget med KI
Det er ikke det samme å bruke KI som verktøy og å la maskinen gjøre alt. Skriver du selv teksten og lar KI rette språket, er det fortsatt din tekst. Bruker du KI til å lage et utkast som du så skriver om, stryker i og setter sammen på din egen måte, kan resultatet være ditt verk. En grafiker som bruker KI til å lage deler av en illustrasjon og så tegner og komponerer resten selv, kan også stå med opphavsrett til det ferdige verket.
Jo mer av uttrykket du selv former, desto sterkere står du. Å skrive en kort beskrivelse og trykke på en knapp, slik at maskinen leverer ferdig bilde eller tekst, gir trolig ikke nok. Hvor grensen går, er ikke avklart, så du bør ikke bygge en forretning på at et rent KI-resultat er vernet.
Bearbeider du et eksisterende verk, har du bare opphavsrett til din egen del og kan ikke råde over det i strid med originalen (åndsverkloven § 6).
Hva det betyr hvis ingen har opphavsrett
Er innholdet ikke vernet, kan andre i utgangspunktet bruke det uten å spørre deg. En konkurrent kan kopiere KI-illustrasjonen på menyen din uten å bryte åndsverkloven. For en logo betyr det at du må sikre deg på annen måte, for eksempel ved å registrere den som varemerke, som gir enerett for hele landet (varemerkeloven § 3).
Vilkårene i KI-tjenesten
Selv om opphavsretten er usikker, har tjenesten vilkår som du har akseptert. De kan si hvem som «eier» resultatet mellom deg og tilbyderen, om du kan bruke det kommersielt, og om gratisversjonen har begrensninger. Vilkårene kan ikke skape en opphavsrett som ikke finnes etter loven, men de kan gi deg en bruksrett og de kan begrense den. Les derfor vilkårene for den planen du bruker, og vær klar over at de kan endres. Hva du kan gjøre når en tjeneste endrer vilkårene, er omtalt i artikkelen om KI-tjenesten som endret vilkår.
Risikoen for at resultatet ligner andres verk
KI-modeller er trent på stort materiale. Noen ganger ligner resultatet på et eksisterende verk, eller gjengir deler av det. Bruker du det i markedsføringen din, kan du krenke noen andres rett. Den som gjør inngrep i en annens rett, kan måtte betale rimelig vederlag og erstatning, og selv ved god tro kan det komme krav om vederlag (åndsverkloven § 81). Ser resultatet kjent ut, sjekk det før du publiserer.
Linnea og menyillustrasjonene
Linnea driver en liten kafé og lar en KI-tjeneste lage fire illustrasjoner til menyen og en tekst til nettsiden. Hun skriver én setning per bilde og bruker resultatet som det er. Tekstene retter hun litt til.
Et halvt år senere trykker konkurrenten Omar de samme illustrasjonene på sine egne menyer. Linnea er sint, men har et svakt utgangspunkt. Siden hun ikke selv har formet bildene, kan hun neppe påberope seg opphavsrett til dem. Tekstene har hun skrevet om, og der står hun sterkere, men bare for de delene hun selv har formulert.
Hun bestemmer seg for å bruke egne tegninger som utgangspunkt neste gang, slik at det er hun som former uttrykket. Bruker hun et KI-forslag, redigerer hun det kraftig. Og logoen til kaféen registrerer hun som varemerke.
Hva du bør gjøre i praksis
Vil du ha best mulig vern for det du lager med KI, bør du ta vare på arbeidet ditt. Lagre utkast og versjoner, og noter hva du selv har skrevet, redigert og valgt. Det gjør det lettere å vise at du har bidratt med original innsats hvis noen skulle hevde noe annet.
Kjøper du tekster, bilder eller grafikk av en frilanser eller et byrå, bør avtalen si om KI er brukt, og hvem som tar ansvaret hvis resultatet viser seg å krenke andres rettigheter. Du bør ikke love kundene dine enerett til noe som er laget med KI, uten å vite hva som faktisk er vernet.
Bruk av KI på kundedata og personopplysninger er et eget tema med egne regler, som du finner i artikkelen om personvernvurdering ved KI.
Kort oppsummert
- Hvem eier bilder og tekst laget med kunstig intelligens, er ikke regulert i loven, og rettstilstanden er uavklart på flere punkter.
- Opphavsrett krever et menneske som har skapt noe originalt. Rene KI-resultater har trolig ikke vern.
- Jo mer du selv former og velger, desto bedre er sjansen for opphavsrett.
- Vilkårene i tjenesten kan gi eller begrense bruksretten din.
- Resultatet kan ligne andres verk. Sjekk før du publiserer.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.