Hvem betaler gebyret når jeg begjærer utlegg?

Du betaler gebyret til staten

Gebyr for en utleggsbegjæring er en betaling til staten for at namsfogden behandler saken. Reglene står i rettsgebyrloven. Der heter det at gebyret betales av den som har begjært forretningen (rettsgebyrloven § 2). Det er altså kreditoren, ikke skyldneren, som er gebyrpliktig overfor staten.

Gebyret blir ikke innkrevd på forhånd. Rettsgebyrloven § 14 sier at gebyret innkreves etterskuddsvis. Namsfogden kan i særlige tilfeller kreve at det betales på forhånd ved utlegg på grunnlag av kreditorens egen skriftlige melding til skyldneren (§ 7-2 bokstav f i tvangsfullbyrdelsesloven).

Gebyret må betales selv om begjæringen senere trekkes tilbake eller avvises. Har du begjært utlegg og angrer deg, slipper du altså ikke unna kostnaden.

Hvor stort gebyret er

Loven oppgir ikke gebyret i kroner. For en begjæring om utlegg betales 0,69 ganger rettsgebyret. Rettsgebyret fastsettes av departementet i forskrift og reguleres jevnlig. Du finner det gjeldende beløpet hos domstolene. Gebyret dekker også sideutgifter, så du får ikke noe tillegg for vanlig arbeid hos namsfogden.

Størrelsen på kravet påvirker ikke gebyret. En begjæring om utlegg for 5 000 kroner koster like mye i gebyr som en for 500 000 kroner. Det gjør at små krav kan bli dyre å drive inn, og at du bør vurdere om skyldneren kan få en siste frist til å betale frivillig før du begjærer utlegg.

Skyldneren skal som hovedregel dekke kostnaden

Det er ikke alltid du sitter igjen med utgiften. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1 skal skyldneren (saksøkte), dersom du krever det, erstatte dine sakskostnader i fullbyrdelsessaken så langt saken og kostnadene har vært nødvendige. Gebyret til namsfogden er en slik kostnad. Tar namsfogden utlegg, eller gjennomføres tvangsdekning, fastsettes og inndrives kostnadene sammen med kravet.

Kasper begjærer utlegg for en ubetalt faktura på 24 000 kroner etter en dom. Han betaler gebyret til namsfogden og tar det med i kravet: 24 000 kroner i hovedstol, renter og gebyret for utleggsbegjæringen som kostnad. Når utlegget er tatt, inndrives hele summen sammen. Kasper får gebyret tilbake i den grad skyldneren faktisk betaler. Har skyldneren ingenting å ta utlegg i, ender saken med intet til utlegg, og da sitter Kasper igjen med gebyret selv om han har rett til å få det dekket. Retten til å få kostnadene dekket er ikke det samme som at pengene finnes.

Du må selv kreve kostnadene dekket. Loven sier «dersom saksøkeren krever det», og § 3-1 er også den eneste måten å få dem dekket på. Saksøkeren kan ikke sette fram krav om dekning av sakskostnader på annen måte. Ta derfor med kravet om kostnadsdekning i selve begjæringen.

Kongen kan ved forskrift fastsette maksimalsatser for hva saksøkte må erstatte. Kostnadene du får dekket, kan derfor bli lavere enn det du faktisk har brukt.

Når skyldneren slipper å dekke kostnadene

Hovedregelen har unntak. Etter § 3-1 annet ledd slipper skyldneren å dekke kostnadene dine blant annet i disse tilfellene:

• saken nektes fremmet på grunn av forhold du kjente til, eller burde ha kjent til, før du begjærte fullbyrdelse
• saken heves fordi tvangsgrunnlaget oppheves eller kjennes ugyldig
• en sak om tvangsdekning heves fordi kostnadene vil overstige det som kommer inn, og du burde ha skjønt det da du begjærte

I slike tilfeller blir gebyret stående på deg. Du kan også bli pålagt å erstatte skyldnerens kostnader helt eller delvis, hvis saken ikke har vært nødvendig eller du unødig har gjort den omfattende (§ 3-2).

Når det ikke er gebyr

Rettsgebyrloven § 14 har noen unntak fra utleggsgebyret. Det betales ikke gebyr for begjæring om utlegg for underholdsbidrag mv., og heller ikke for tvangsbot etter barnelova § 65. Gebyr betales heller ikke når en kommune fremsetter beslutning om utleggstrekk til namsmannen.

Det er også unntak når utlegget gjelder et krav fra forliksrådet. Ble saken behandlet i forliksrådet etter § 7-7, og du første gang fremmer ny begjæring om utlegg for krav som er fastslått i dom, kjennelse eller rettsforlik derfra, betales ikke nytt gebyr. Unntaket gjelder ikke hvis den opprinnelige utleggssaken ble fortsatt etter § 7-7 tredje ledd.

Gebyr hvis noen klager

Klager en part på namsfogdens avgjørelse til tingretten, betales rettsgebyret for klagen. Gebyrplikten inntrer tidligst når namsfogden har oversendt klagen til tingretten (rettsgebyrloven § 15). Partenes ansvar for sakskostnader ved rettens behandling av klagen følger tvisteloven kapittel 20 (tvangsfullbyrdelsesloven § 3-3). I pengesaker dekkes kostnader skyldneren blir pålagt å betale, sammen med kravet, og kostnader du blir pålagt å betale, trekkes fra i kravet.

Kort oppsummert

• Du som begjærer utlegg, betaler gebyret til staten. Det er 0,69 ganger rettsgebyret, og det innkreves etterskuddsvis.
• Krev kostnadsdekning i begjæringen. Da kan skyldneren pålegges å erstatte gebyret sammen med kravet.
• Skyldneren slipper å betale blant annet når saken nektes fremmet på grunn av forhold du burde ha kjent til.
• For underholdsbidrag og noen saker etter forliksrådet betales ikke gebyr.